Publisert 1.10.2021
Illus.foto: Colourbox
Hva får enkelte mennesker til å begå hærverk og annen djevelskap overfor mennesker i sitt eget nærområde? Da er det ikke rart at de som blir utsatt for den slags tenker at gjerningspersonen enten er i psykisk ubalanse, eller at man er kronisk besatt av ødeleggelseslyst av andres eiendeler. Noen slike individer tyr til bruk av sukker på drivstofftanken på påhengsmotorer, eller at man finner på å stjele fortøyningsopplegget til andre. Dette er både hærverk og tyveri slik jeg ser det. At slike får «gå løs i samfunnet i visse områder som løse kanoner, er vel noe betenkelig i seg selv. Men at man gjør slike krumspring flere ganger, og går ut med det uten noe som helst ansvar for sine handlinger, er for meg en gåte.
Først så opplevde jeg at en båtfortøyning forsvant og ble stjålet. Andre gangen så ble en splitter ny påhengsmotor sånn plutselig ubrukbar etter 13 timers bruk, noe som ikke skal være mulig etter normal bruk. Den ble kondemnert. Alle slitedeler var brent opp, man kunne nesten steke egg på hele motoren. Det var mye man kunne mistenke som kunne ligge bak, alt av deler var fullstendig kaputt. En Honda Four Stroke 5 hk gikk rett til helvete. Da måtte man bare kjøp en ny. Ingen erstatning da man ikke fant noen skyldige. Dette skjedde i 2020. Fortøyning etter at min «forsvant» måtte da leies av en annen som ikke brukte sin.
At det finnes mennesker med «tilpasningsproblemer» ser man nok noen steder. Men at man også i etterkant skal oppleve personangrep flere ganger, og av mennesker som ikke vil en vel, må man nok til slutt ta t kraftig oppgjør med. Da bør man nok ha nednotert et visst antall angrep og hva disse går ut på, og består av før man «blåser i basunen». Om man har slike individer innen egen slekt, så får det heller ikke hjelpe. Ved ett punkt bør man vise hvor hen i kjøkkenet skapet skal stå! Da får det heller ikke i noen tilfeller hjelpe om synderen er frimurer aldri så mye eller prest om så var.
Man skal ikke være nødt til å føle seg som en fotball som sparkes både hit og dit. Man må selv finne ut hvor veien til målområdet er.
I sommer fikk jeg også rettet mot meg det jeg vil kalle for en tilnærmet drapstrussel. Jeg fikk høre at jeg måtte huske på hvor mange lik denne kroppen skulle ha vert med å plukke opp i sin tid hos politiet i Nord-Norge. Skylder å gjøre historien oppmerksom på at kroppen aldri har vert utdannet politi, men har hatt en sivil jobb der som en slags konsulent. (Frimurer?). Kan man da lese dette dit hen at dette kan oppfattes som en slags trussel? Hvordan ville leseren oppfattet dette?
Derimot når man får den ene tiraden etter den andre – over flere år, er det nok lurt å skrive alt slikt ned og hva det består av, slik at man har en «huskeliste» den dagen noe mer alvorlig skulle dukke opp. Den siste gangen fikk mitt vokabular fart på seg så det holdt. Frimureri eller ikke. Denne kroppen fikk så det holdt. Verb og konsonanter flakset mellom trærne der jeg stod. Altså, det satt rett i sikringsskapet. «- Den forbannede ringen du har på høyre langfinger, kan du kaste langt FXXX i vold ut på Sagfjorden. Får steinbiten fatt i den, så spytter han den langt ut i Norskehavet! Det du driver med er satanisme satt i system, så klapp igjen brødskuffen og hold kjeft!»
Tyveri har jeg sett før fra denne kroppen, men man må bare prøve å stoppe slike galninger. Det skal ikke være slik at man må sikre egen eiendom med overvåkingsutstyr for å sikre seg? Eller har vi kommet dit? Når man så hører om at også andre opplever lignende av både hærverk og trusler og den slags, da er det vel at man trenger å tvinge gjennom en psykiatrisk observasjon av slik individer som farer med den slags «aktiviteter» – om man skal kalle det for «aktiviteter» når dette er og blir en kriminell handling?
Det er nå slik at alle kan ferdes fritt til lands og til vanns – men enkelte opplever at ens egen fortøyning stjeles, eller at den skjæres tvert av ved flere anledninger, da er det vel tid for kveldsmaten og godnatta-sangen for en voksen person som har mistet forstanden eller? Det finnes faktisk mennesker som ikke tåler andre enn seg selv. Men har ikke disse da nok med å se seg selv i speilet, eller er det en annen de ser der mon tro, slik at de er i ferd med å tippe over? Jeg tenker da at vedkommende bør få psykiatrisk klinikk som neste stasjon?
Ellinor Nerbø.
