Publisert 21.3.2017
Anonym innsender.
Illus.foto: Colourbox
Bak hver historie som kommer frem i offentligheten om tragiske følger av for dårlig norsk barnevern er det mange ufortalte. Alle de som ikke klarer å fortelle eller skrive offentlig, og ikke klarer å fortelle i det hele tatt. Det er få som klarer å fortelle offentlig om så sårbare og vonde ting i livet. Ha sak med barnevernet og få tatt fra barn. Barn som er tatt fra foreldre. Det er tabubelagt også, det gjør det dobbelt tungt og gir barnevernet større makt. Det er for få som klarer å protestere og klage på ulovligheter og overgrep. Både barn og foreldre. Så har ulovligheter og overgrep fått skje i årtier uten at det har blitt avslørt og ryddet opp. For barnevernet sjøl har ikke greid det.
Begår mange lovbrudd
Media har jobbet noe med det og de må jobbe fritt. Uten vil bl.a. sosiale medier overta og grupper som jobber med det. Folk kan ikke tvinges til taushet om overgrep i et demokrati det kan bli opprør av. Det er barnevernet som tar barn fra hjemmet uten at det var nødvendig, ulovlig og. At de ikke følger opp både barn og foreldre etterpå som lider overlast og gjør dobbelt lovbrudd og svik. Det siste er det vanlige sier ledere i flere organisasjoner som jobber for å endre barnevernet. Det er også egen erfaring. Den store svikten i å følge opp barn og foreldre etter at barn tas fra foreldre sier mye om grunnholdningen i barnevernet. Svikten er alvorlig og den er barnevernet sin alene. Hvorfor er det vanlig i et barnevern som sier det er godt nok? De har plikt etter lov å følge opp.
Jeg ser bare ett svar på den svikten, det er for lite omsorg og medmenneskelighet og respekt for lover i barnevernet. Det er for lite varsling av feil. Det er veldig alvorlig. Hvordan er det med lovligheten før et barn tas fra hjemmet sitt? Det er funnet i undersøkelse nylig av barnevernet i mer enn 200 kommuner at det skjer lovbrudd i 90 % av de. (Fylkesmann). Advokat Thiis i Trondheim var erfaren og kjent advokat i barnevernssaker og sa at i nesten alle sakene hun kjente til over lang tid var det ikke grunn til å flytte barn fra foreldre. I fjor protesterte folk i mange stater i verden mot norsk barnevern. Norge klarer ikke å rydde opp i det selv og trenger hjelp fra utlandet. Det er lenge siden FN kritiserte norsk barnevern. I 2005 ba FN Norge om å rydde opp i barnevernet. Blant annet pga for mange barn som ble tatt fra hjemmene sine. Det er nesten 12 år siden. Hvorfor har dette blitt enda verre da? Respekterer ikke Norge FN?
Mer politibeskyttelse?
Noen klarer å fortelle litt av sine historier i sosiale medier. Det kan komme sterke ord. Trusler mot barnevernet noen ganger. Det er oftest folk som føler seg maktesløs og bunnløst fortvilet. Føler seg Ikke hørt og sett av barnevernet. Alle disse får ikke plass i media eller klarer ikke. Det er folk som har blitt fratatt barn og vet det kunne vært unngått og har skjedd på ulovlig vis. Og barn som har blitt fratatt foreldre. Folk som har blitt desperat. En barnevernsjef i Sogn og fjordane Brynhild Solvang har sagt at barnevernet holder på å rakne pga trusler og kritikk mot ansatte i sosiale medier særlig. Hva skal vi gjøre sa politiker Eldar Engelund? Mer politibeskyttelse eller andre tiltak? (avisen Fjordingen) Mer politibeskyttelse – tror barnevernet det er løsningen?
Andre tiltak! Åpne for kritikk fra første kontakt med folk og forbedre med en gang. Det er ikke barnevernet det har raknet for først. Det har raknet for barn og familier lenge. Hvor lenge trodde folk det kunne fortsette? Helsevesen og skoler får også alvorlig kritikk i medier som barnevernet gjør. Jeg har ikke oppfattet at de holder på å rakne pga kritikk i sosiale medier. De vil få samme problem hvis de ikke forbedrer seg. Alle skal være glad folk sier fra i sosiale medier i stedet for å bli tause og tragiske historier. Barnevernansatte blir truet på livet og deres barn blir truet på livet står det i media. Av noen desperate mennesker som har blitt fratatt det kjæreste de har. Ulovlig ofte. Det er ikke akseptabelt med trusler. Det er heller ikke akseptabelt av ansatte i barnevernet å true foreldre og barn på livet gjennom dårlig og ulovlig arbeid. Folk klarer ikke å leve med det til slutt. De bruker sosiale media bl.a. Det vil alltid være noen som blir desperat av sånt og angriper andre i stedet for seg selv, det kan like godt skje. Dødeligheten hos barn og foreldre som er og har vært i kontakt med barnevernet er mye høyere enn i resten av befolkningen. Det fins det statistikk på. Det er så mye egenerfaring som er så skremmende likt det som fortelles offentlig. Jeg vil fortelle litt.
Dårlig kommunikasjon
Møter skjer for lukket. En kan være alene i møte med en eller to ansatte og føle seg krenket og overkjørt uten at noen er vitne og sier fra. Det er lite og ingen informasjon om hvordan de jobber, hva de tenker og står for, rettigheter og plikter, hva som skal skje i møter. En føler det meste skjer over hodet og føler seg fort maktesløs. Måten å snakke på kan være lite medmenneskelig og en blir usikker og engstelig. Det er egen erfaring. En er veldig prisgitt den konsulenten en får snakke med. Hvis det stemmer dårlig kan det være kritisk. En føler en når aldri fram og blir engstelig og frustrert. En vet jo at de har mye makt til å gripe inn i familien. Det nærmeste og kjæreste. Bare det kan svekke en forelder. Det kan være umulig å bytte konsulent. En kan ha følge i møter men det gjør ingen forbedring av dårlig kommunikasjon fra ansatte. Det er egen erfaring.
Det må aldri være kontakt med barnevernet uten at folk får et godt nok følge hvis de ønsker. Barnevernet må ta imot og rette seg etter begrunnet kritikk. Det må være god nok mulighet å bytte saksbehandler hvis det er nødvendig og begrunnet. Barnevernet bruker tid på undersøkelser osv mer enn å hjelpe med et egentlig problem som har oppstått. Et som kunne vært løst uten barnevernet. Skal de gjøre noe for familier må det skje lovlig og forsvarlig. Ikke forverre situasjoner. Det er egen erfaring at barnevernet forverrer. En som ringer inn en bekymringsmelding kan ta alt over telefon. Behøver ikke møte barnevernet ansikt til ansikt. Det kan også være folk som er syk, ustabil. Som kjenner lite til familien og behovene. Det er også egenerfaring.
Hovedmålet må være familien
Den som får bekymringsmelding må møte barnevernet ansikt til ansikt. Kan få sjokk av oppleste meldinger, uten å få snakke om det etterpå. Hvorfor er det så lite kontroll av innringere til barnevernet? Og det er lite ivaretakelse av folk i møter der. Det er egen erfaring. Barnevernet må ha større kontroll av innringere med bekymringsmeldinger. De må møte personlig. Er det greit for barnevernet at foreldre forlater møter I sjokk etter opplest bekymringsmelding som kan ha feil og, uten et ord for å bearbeide det? Gå hjem og være god forelder og lamslått. Det påvirker barna og. Det er kaldt og lite medmenneskelig. Barnevernet må være ivaretakende nok i møter. Det kan nok være vanskelige saker noen men hvorfor er barnevernet så lite opptatt av ressursene til barn og foreldre? Hvorfor så lite opptatt av alt som er og har vært bra og lite opptatt av å være støttende uansett om det er grunn til sak eller ikke? Det kan være praktisk problem som barnevernet kan være de første til å hjelpe med. De har fått mye makt og den kan brukes til å hjelpe.
Barnevernet er for opptatt av å se problem og svakheter hos barn og foreldre og altfor alt for lite opptatt av å være medmennesker og hjelpere og støtter og se ressurser hos mennesker. Det er egen erfaring. Barnevernet må være mye mer opptatt av muligheter og ressurser hos folk de skal hjelpe og mye mindre av begrensninger og feilsøking. De er ikke politi eller Forsvaret. De er barnevern og barn er ikke øyer i samfunnet og kan flyttes greit mot sin vilje og foreldres vilje uten veldig sterke grunner. Hvis det er NOE SOM HELST barnevernet kan gjøre for å bidra til at gode nok familier får være sammen når de ønsker det skal de gjøre alt for det. Fra første samtale og hele tiden. Barnevernet må ha et mye sterkere hovedmål om at barn får bli i familien. De må gjøre alt de kan og rår over for at det skal skje så lenge det er muligheter for et godt nok hjem.
Derfor blir det opprør
Det er ikke papirer barnevernet jobber mest med. Det opplevdes sånn. Det er levende familier de jobber for. Alle de er forskjellige og det skal det være høyde for. Det må og være høyde for at det oppstår vansker eller kriser for familier. Det gjør det i alle familier. Det er grunn til all kritikken mot barnevernet. Det må åpne seg for den. De kan møte kritikk uten å bryte taushetsplikten. Hvorfor møter de ikke folk som demonstrerer foran Stortinget for eksempel? Eller skriver til media og sier «Ja vi ønsker et godt nok barnevern og vi tar kritikk på alvor. Vi må jobbe sammen for det alle». Barnevernet må møte kritikk og bli troverdig. Barnevernet skal være glad for kritikk. De jobber med det mest dyrebare i samfunnet. Det lukker seg vekk fra folket, lukker seg for kritikk og innsyn. Det tar ikke initiativ til å rydde opp selv når overgrep fortsetter.
Det har vært flere saker om barnehjemsbarn som har fått erstatning fra staten etter store overgrep der. Det samme skjer i dag i Norge med barn som blir flyttet fra hjemmet sitt. Fysiske og psykiske overgrep. Foreldre som blir fratatt barn lider og uten støtte. Det er ulovlig. Det er egen erfaring at det skjer. Det var forelder som hadde blitt fratatt barn som måtte få hjelp mot overgrep som skjedde i hjemmet barnet var flyttet til. Barnevernet overså bekymringsmeldinger. Skolen tok det alvorlig og grep inn. Andre må rydde opp i barnevernet og folk gjør det nå mer enn før. Takk for det! Barnevernet og samfunnet har ikke brukt sjanser de har fått lenge til å ordne opp. Det blir opprør av sånt. Barnevernet må få slutt på ulovligheter som skjer i behandling av folk de jobber for. De må vise respekt for lover og menneskerettigheter.
Det er skjult terror
Barnevernet sier at 8 av 10 er fornøyd med de i evaluering. Jeg har aldri sett noe evalueringsskjema. En annen organisasjon har hatt en måling som sa at 8 av 10 er misfornøyd med barnevernet. Jeg er i stor tvil om tallene fra barnevernet. De er dårlig de og for det betyr at av 100 som er i kontakt med de er 20 misfornøyd. Det er et høyt tall. Og hvor stor er misnøyen? Hva gjaldt det? Barnevernet er fornøyd med dårlige tall. Hvis det er 80 av 100 som er misfornøyd har de ikke tillit hos folk til å eksistere. Jeg tror det siste tallet er nærmere sannheten. Hvis barnevernet og politikere har litt fornuft, møter de kritikken nå. Den kan bli enda større. Barnevernet må be om evaluering av seg sjøl fra alle som er i kontakt med det. Uavhengige må gå gjennom det og lage tiltak. Hvis det er ansatte og kontor som folk er fornøyd med så finn ut Hva gjør de annerledes? Finn ut hva de gjør og hvordan og bruk det til å gjøre barnevernet godt nok! Stortinget bør be om at en internasjonal gruppe undersøker barnevernet i Norge og gir tiltak og følger opp. Det trengs at noen utenfra er med og ordner opp for det er skjult terror.
