Publisert 19.11.2018
Av Jan Hansen, frilansjournalist MNJ
Ansvarlig redaktør
Foto: Colourbox
De fleste medier er fortsatt varsomme med å rette krass kritikk mot barnevernet i Norge. I denne etaten gjøres det stadig forsøk på å kneble enhver form for kritikk. Noen av de større mediene synes også å slite med en slags angst for publisering av kritikk, og da særlig relatert til etatens tvilsomme og lovstridige arbeidsmetoder. Frie medier som ikke er redde for å publisere kritikk av barnevernet, blir av den ”toneangivende” norske pressen fortsatt anklaget for å være «rabulistiske», noe som etter sfm.no sin mening faller helt på sin egen urimelighet.
I enhver barnevernssak/rettssak skall alle fakta fra begge sider legges fram. Loven er meget klar. Det skjer dessverre ikke i de fleste tilfellene. Våre politikere er særdeles godt kjent med dette rettssikkerhetsproblemet, men de løfter fortsatt ikke en finger for å få slutt på det. Igjen: Den som tier, den samtykker! Vi har fortsatt politikere som lever i den troen at alt som barnevernet foretar seg er så bra, og blir gjort med full støtte i det norske lovverket til barnets beste. Men slik er dessverre ikke tilfelle og langt fra sannheten. Derfor er det viktig med et fortsatt søkelys på norsk barnevern.
Skriftlige forespørsler til barnevernet fra medier som våger å reise kritikk, besvares som regel med at; «vi kan ikke kommentere saken grunnet taushetsplikt». Dette svaret har sfm.no fått flere ganger. Vender man seg så til ansvarlige politikere på dette området, får man som regel standard svar om at ”jeg kan ikke gå inn i enkeltsaker”, noe alle politikere kan gjøre om de bare vil og gidder. Som regel er også barnevernets brev, vedtak og dokumenter påsatt varselteksten (verneskriften) ”Unntatt fra offentlighet”. Og det kan etaten gjøre med full støtte i norsk forvaltningslov.
Enhver er uskyldig inntil det motsatte er bevist. Men hvordan skal en person forholde seg i de tilfeller barnevernet allerede har forhåndsdømt vedkommende: Gjennom å bruke falske og løgnaktige nedtegninger i rapporter og dokumenter, som legges fram som ”bevis” for både fylkesnemnder og domstoler, noe som er meget straffbart for andre å gjøre iht. alminnelig borgerlige straffelov. I mange tilfeller har forhåndsdømte ikke fått mulighet til å få komme fram med hele sin versjon av en sak, ikke engang etter at den har havnet i fylkesnemnden og senere i domstolen. De som fikk mulighet til å uttale seg i forkant, har ofte sett lite igjen av hva de selv har fortalt til barnevernet.
I en rekke saker har viktige forhold og fakta bevisst blitt utelatt fra både barnevernets og de sakkyndiges side. Fakta har også blitt fullstendig forvrengt. Et grotesk eksempel fra Oslo for en del år tilbake, bekreftet at en psykolog – som var oppnevnt i en barnefordelingssak, hadde svært god fantasi og var meget flink til å fortelle eventyr. Den såkalte «sakkyndigrapporten» som var på hele 23 A4sider, og skrevet på oppdrag for Oslo Tingrett, viste seg å inneholde hele 68 ulike nedtegninger som besto til dels av rene synsinger, mangel på gjengivelse av reelle fakta, samt nedtegnelser av direkte usannheter og blank løgn.
Da psykologen i retten ble konfrontert av motpartens prosessfullmektig om sine ugjerninger, fant han raskt fram årene og begynte å ro så det fosset. Framfor dommeren og motpartens prosessfullmektig, måtte han trekke tilbake nærmere ¾ av sin såkalte ”sakkyndigrapport”. Han skjønte omsider at det brant skikkelig under bena hans. Det er ikke få slike dokumenter og sakkyndigrapporter, med bevislige og direkte usanne nedtegninger, sfm.no har fått både se og lese i løpet av de siste 20 årene. Det er skremmende og en skam for «rettsstaten» Norge.
Sfm.no etterlyser igjen langt bedre kvalitetssikring av både barnevernsrapporter og sakkyndigerklæringer. Det viser seg også at flere dommer fra ulike norske domstoler, inneholder både løgner og direkte usannheter. Til og med nedtegninger som dommere har grepet ut fra løse luften. Og her er ikke noen domstoler bedre enn andre. Det er vel kanskje ikke så rart at mange advokater kaller norske domstoler for «løgnens høyborg».
