Publisert 22.3.2019
Av Jan Hansen, frilansjournalist MNJ
Foto: Colourbox
Har vi grunnet en merkbar redusert ytringsfrihet også gjeldende medier, kommet så langt i Norge at alt som heter kritikk av politikere, offentlig styre og stell, må her etter ikke settes fram? I denne forbindelse minner sfm.no aller først om hva pressens egen ”vær varsom-plakat” sier allerede i innledningen (første avsnitt).
Pressens ”vær varsom-plakat”
1. Pressens samfunnsrolle
1.1. Ytringsfrihet, informasjonsfrihet og trykkefrihet er grunnelementer i et demokrati. En fri, uavhengig presse er blant de viktigste institusjoner i demokratiske samfunn.
1.2. Pressen ivaretar viktige oppgaver som informasjon, debatt og samfunnskritikk. Pressen har et spesielt ansvar for at ulike syn kommer til uttrykk.
1.3. Pressen skal verne om ytringsfriheten, trykkefriheten og offentlighetsprinsippet. Den kan ikke gi etter for press fra noen som vil hindre åpen debatt, fri informasjonsformidling og fri adgang til kildene. Avtaler om eksklusiv formidling av arrangementer skal ikke være til hinder for fri nyhetsformidling.
1.4. Det er pressens rett å informere om det som skjer i samfunnet og avdekke kritikkverdige forhold. Det er pressens plikt å sette et kritisk søkelys på hvordan mediene selv fyller sin samfunnsrolle.
1.5. Det er pressens oppgave å beskytte enkeltmennesker og grupper mot overgrep eller forsømmelser fra offentlige myndigheter og institusjoner, private foretak eller andre.
Ikke rart at mange reagerer
Sfm.no har også over lengre tid notert seg at enkelte som har gitt uttrykk for grov urett på diverse sosiale medier, faktisk er blitt politianmeldt, bøtelagt og/eller straffet med betinget fengsel. Dette er noe man bare forbinder med en uhyggelig mørk tid i Norge, og som normale oppegående mennesker ikke ønsker en gjentakelse av. Likevel så skjer dette fortsatt i ”verdens beste land og bo i”. Og til tross for at landet også har en særdeles god grunnlov som ikke er til å misforstå for noen. Paragraf 100 er også soleklar. Den sier at ”ytringsfrihet bør finne sted”. Det burde særlig våre myndigheter og politikere respektere.
Det er sannelig ikke rart at mennesker som gang på gang blir utsatt for grov urett, reagerer. Om de ikke hadde gjort det, ville det derimot virket ganske så merkelig. Man skulle også kunne forvente at offentlige myndigheter ikke drev med ren forfølgelse av mennesker som har kommet med legitim kritikk, særlig om det norske barnevernet. Etaten blir nå omtalt verden over som direkte inhuman og dysfunksjonell på flere måter.
Toer fortsatt sine hender
Til tross for en massiv internasjonal kritikk, og etter at også alternative medier gjennom mange år har omtalt barnevernets mange lovbrudd, så fortsetter galskapen. De øverste ansvarlige i landets nasjonalforsamling toer sine hender og holder fortsatt munn. I landet som stadig hevder å følge menneskerettigheter og styres på kristne grunnverdier. Det hele er til å bli kvalm av.
Sfm.no ønsker også å vise til forvaltningslovens § 6 som omhandler ”habilitet”. (www.lovdata.no). En rekke personer driver i dag private barnevernsfirma i flermillionsklassen. Et søk på Brønnøysund-registrene (www.brreg.no), bekrefter at det finnes mange enkeltmannsforetak som jobber med barnevern. Årsaken er selvsagt penger, penger og atter penger. Norske myndigheter tillater altså at private tjener store penger på såkalt ”barnevern”, samtidig som de er vel vitende om at mange barn dør mens de er under offentlig omsorg.
Det samme skjer på sektoren som omhandler såkalte sakkyndiger, ”ekspertene” som sitter i landets fylkesnemnder, ofte med usynlige spåkuler og ser inn i andres framtid om hvem som er skikket til å være foreldre. Der i gården gjør man nøyaktig det samme. Man driver privat og skriver regninger til det offentlige med steikegaffel. Hvor lenge skal dette få lov til å fortsette uten at noen nå tar ansvar og får stoppet slik galskap. Vi bare spør!
Redaktørens merknad: De som måtte være i tvil om vår og andres kritikk av barnevernet, bedes gå inn på følgende lenke å lese Statens Helsetilsyns rapport for år 2018. Red.
https://www.helsetilsynet.no/globalassets/opplastinger/publikasjoner/tilsynsmelding/tilsynsmelding2018.pdf
