Publisert 17.8.2018
Foto: Colourbox
Av Wilfred Høsteland
Psykologi kan brukes på så mange måter. Ikke minst m.h.t. tall. Studèr prisene i så vel supermarkeder som i hvilke som helst andre butikker. Vi – kundene – betraktes tilsynelatende som idioter som kan manipuleres etter pris-setternes ønsker. Det gjelder alt fra brødpriser til kostbare elektriske apparater og klær.
I skrivende stund sitter jeg med siste handlelisten foran meg. Det er en kassakvittering for 24 produkter – inklusive oppvaskmiddel, brød, juice, såpe, toalettpapir, yoghurt og en rekke andre produkter. Hvert eneste produkt uten unntak ender på 90 øre! Eks. – 49,90, 79,90, 24,90, osv. osv. Tenk at varen til kr. 49,90 ikke kostet så mye som 50 kroner. Er det ikke utrolig billig – helt fantastisk! Men hvis jeg bare skulle ha den varen måtte jeg altså betale 50 kroner – altså mer enn oppgitt pris!
Kan butikken egentlig forlange mer av meg enn den oppgitte prisen? Her er et viktig prinsipp! Hadde jeg da vært en skikkelig kverulant, så hadde jeg enten betalt med en 50-lapp og forlangt 10 øre tilbake. Eller ekstra utspekulert – jeg kunne tatt med meg div. mynter jeg har tatt vare på og betalt nøyaktig kr. 49,90. Hvordan hadde kassadamen da reagert? Jeg hadde jo betalt den korrekte prisen!
Man kan jo ikke benekte at det er lureri å ta mer enn oppgitt pris. Butikkene opererer nemlig med pengeverdier som ikke finnes lenger. De mest ekstreme eksemplene som nylig er observert er kr. 245,98! Hvorfor ikke være ærlig å sette kr. 246,- som jo i praksis er prisen? Ville varen vært mindre attraktiv og vanskeligere å selge med oppgitt 2 øre høyere pris? Neppe.
At slike eksempler er rent lureri er en side av saken, – men vi som handler blir jo helt klart sett på som forblindete idioter som kan manipuleres til å tro at varene er billigere enn hva de faktisk er. Selvsagt vet vi at regelen er at f.o.m. 50 øre avrundes beløpet til nærmeste hele krone over, – og vise versa hvis ørepris-delen er opp til 49 øre. Men uansett har man med rette følelsen av at dem som fastsetter prisene flirer rått av oss bak ryggen vår – hvis de ikke hånler, da…? Hva med et lovmessig forbud mot å bruke myntenheter som ikke finnes?
Og et par små PS: I bilannonser kan man finne bilpriser med fete typer — inntil man i mikroskrift under ser PLUSS MOMS. Og en slags parallell er når batteridrevne gjenstander prises i annonser skjer det samme med liten skrift: PLUSS BATTERIER. Dette er faktisk eksempler på villedende reklame all den tid nettoprisen slås stort opp, mens de nødvendige tilleggene nesten ikke kan leses!
