Publisert 5.2.2021
Foto: Colourbox
Den norske kirke er ikke velsignet med mange millioner til vedlikehold og nyanskaffelser. Blant gjenstandene i inventaret som slites er kirkens hoved-instrument: orgelet. Når du hører pipeorgelets – vanligvis vakre – klang, bruker organisten flere piperekker (registre) innkoblet samtidig. Alt etter hvilke piperekker som spiller, er det materiale, utforming, diameter og høyde som bestemmer det klangbildet du hører. Orgelet består av mange komponenter, og uansett – mekanisk, elektro-pneumatisk eller pneumatisk – slites de ulike deler. Slitasje, lekkasjer, synkende lufttrykk, temperatur, pipenes variable stemming – alt dette påvirker hvor stor eller liten glede tilhørerne har i benkene, og hvor stor eller liten glede organisten har av å betjene sitt verktøy! Når gåsehuden blir for plagsom, tar han/hun pianoet i stedet for!
Men – alt kan repareres! Og kirkevergene vet hva det stadig dyrere vedlikeholdet koster. I tillegg vet de at et nytt pipeorgel koster mellom 150.000.- og 250.000.- pr. stemme/piperekke. Og restaurering av et f.eks. 10 stemmers, gammelt pipeorgel kommer lett opp i 1,5 – 2 millioner. Da har man et «nytt», gammelt instrument, som om 20 – 30 år kanskje ikke finnes hverken deler eller reparatører til. For å løse slike store og dyre utfordringer, finner gjerne bygdefolket ut at de skal samle inn til et nytt, lite pipeorgel, eller restaurering av det gamle. Loddsalg, gaver, bingo osv. klarer å samle inn 100.000.- første året, og omtrent det samme neste år osv. Når så det anslåtte beløp for prosjektet omsider er nådd, er det gjerne 10 – 15 år siden. I mellomtiden har menigheten måttet nøye seg med de hese pip fra klenodiet, eller et noenlunde stemt piano. Og det 10 – 15 år gamle anbudet er tre-fire-doblet pga. inflasjon.
Hadde kirkevergen, fellesrådet, organisten og menigheten våget å følge med i hva som faktisk skjer på orgel-fronten, ville problemet vært løst. Den digitale orgel-revolusjon har gitt oss meget gode kirkeorgler, som ikke trenger stemming, vedlikehold, jevn temperatur osv., og som jevnt over koster 1/10-1/20 av hva et pipeorgel koster, pluss vedlikehold hvert eneste år! Men for å få til dette – og at Den norske kirke således vil spare store beløp, – må ikke minst standhaftige og prinsipp-trofaste pipe-organister være villige til å sette seg inn i hvilke musiske rikdommer som bor i et godt digitalt kirkeorgel. Eller kirkevergen kan ganske enkelt si: Dette har vi råd til! Dette gjør vi! Vil du fortsette i jobben, må du godta et moderne og framtidsrettet arbeids-redskap! Noen steder er dette blitt løsningen.
De orgler som oftest foretrekkes rundt om i verden i dag, er Johannus, Viscount, Allen og Content. Alle anvender samplings-teknikk (opptak av piper), og i tillegg har Viscount to serier med klassiske orgler som anvender den høyt prisbelønte Physis Modeling-teknologien. Iflg. kantorer og musikk-professorer i Sverige, Europa og verden ellers, er denne teknologien i stand til å ivareta den mest autentiske pipe-klangen. Den som vil vite mer om denne teknologien, anbefales å besøke www.jerker.antoni.se, (nordisk importør), og på YouTube «Viscount Classical Organs».
Vi organister må bare godta at tiden står ikke stille, hverken for orgler eller annen form for teknologi. Og vakker musikk kan trylles fram like godt fra originale orgel-høyttalere gjemt bak en gammel pipefasade, som fra et plass- og vedlikeholds-krevende akustisk pipeorgel. Et eksempel: Et stort 3-manuals pipeorgel med 50 stemmer til 12-15 millioner, kan fåes i digital utgave med 60 stemmer til 450.000.- Her kan mange norske kirker få en kirkemusikalsk fornyelse og velklang, – det handler bare om fornuft og et åpent sinn! Og mindre snobberi!
Terje Haugom, pensj. organist.