Publisert 21.1.2019. Oppdatert
Foto: Wikipedia
En forbryter har neppe vært forbryter siden han eller hun var baby. Det var noe som hendte senere i livet, og grunnene kan være mange. Blant forbrytere finns også dem vi kaller svindlere. De lurer folk opp i stry, får noen til å tro på julenissen, og så viser det seg at det hele ble til en historie om tap, skuffelser, mistillit og brutte løfter.
Noen politikere har ikke alltid vært svindlere. De har begynt sin virksomhet med hellig overbevisning om at deres innsats skulle være til folkets beste. Men etter hvert som makt, muligheter og fikse idéer gjorde sitt inntog i politikeres tanker, begynte ting å skje. Noen eksempler fra Norges bompenge-hovedstad:
Puddefjordsbroen mellom Møhlenpris og Damsgård i Bergen ble åpnet i 1956, og var blant de første veiprosjekt i Norge som ble bompenge-finansiert. Da den var nedbetalt, ble bom-kioskene fjernet. Fremdeles alt som det skulle, i pakt med våre dagers regelverk i EØS-land, selv om dette var ukjent på den tid.
Sotrabroen ble åpnet av Kong Olav V i mai 1972. Bompengene ble avviklet i 1983. Så langt alt vel. Politikerne var fortsatt folkets tjenere. Men så – Fløyfjellstunnelens ene løp ble åpnet i 1988, det andre i 1989. Da tunnelen var nedbetalt i år 2000, skulle bomkioskene rives. Og hva skjedde? Kommunens politikere fikk økonomers råd: «Fjern IKKE bomstasjonene! Dette er jo god butikk for kommunekassen! Folk reagerer ikke likevel!» Og med ett var en lys idé unnfanget, etter hvert vel etablert, utvidet, oppjustert, automatisert, – hele sentrumsregionen hermetisk lukket av bomstasjoner – uten mulighet til å komme seg gjennom byen uten å måtte betale!
Slik startet epidemien – eller landeveisrøveriet – og den spredte seg raskt! Selv om man betalte sitt drivstoff og sin årsavgift – og således hadde lov og rett til å bruke landets veinett – slapp man ikke unna. Man SKULLE betale ekstra skatt for å få bruke bilen! Dette kan betegnes som statlig og kommunal svindel nr. 1. En svindel det ikke finnes unnskyldning for!
Alle slags argumenter ble brukt for å rettferdiggjøre bompengesystemet, rushtidsavgift, evt. datokjøring osv.: Forurensning, svevestøv, nox, eksos, stank m.m. Politikerne brydde seg katten om det som var sannheten om «giftlokket» over Danmarksplass-regionen: Vedfyringen! Og så ble idéen om ENDA FLERE bomstasjoner unnfanget: En ytre bomring! Og alt dette stikk i strid med EØS-loven som tillater bompenge-innkreving KUN for nye vei-strekninger, tunneler og broer, og at bompenger skal avvikles når det spesifikke prosjekt er nedbetalt!
For at bilistene skulle få være med staten i spleiselag på vei-, bro- og tunnel-bygging, ble den første årsavgift innført i 1917 – som en skatt på luksus. Alt etter type kjøretøy og vektklasse, ble det senere differensiert etter disse prinsipper. Men etter hvert ble årsavgiften en fiskal avgift, hvis formål utelukkende var å gi inntekter til staten. I 2010 ga årsavgiften en inntekt på 8,7 milliarder til staten. 1.januar 2018 ble årsavgiften byttet ut med Trafikk-forsikringsavgiften. Trafikkforsikringsavgiften følger ansvarsdekning på trafikkforsikringen og beregnes per døgn et kjøretøy er ansvarspliktig etter Bilansvarsloven. Dette i motsetning til årsavgiften som ble beregnet per år.
Likevel er det all grunn til å betegne denne «nye» avgiften som en fiskal avgift. Den går i all hovedsak som inntekt til staten. I tillegg til bompenger, og bensinavgift. Bare 20 % av «årsavgiften» går tilbake til vei og trafikk! Resten – 80 % – går i det statlige sluk. Dette velger jeg å kalle svindel 2.
Dersom 100 % av statens inntekter fra Trafikkforsikringsavgiften – samt avgiftene fra bensin- og diesel-salget – i sin helhet ble brukt til vei og trafikk, ville dagens bompengesystem være totalt overflødig! I tillegg ville lik mva og engangs-avgift på nye el-biler som for biler med fossilt drivstoff gitt mange ekstra milliarder! Bilistene ville følt at en slik forvaltning er både rett og rettferdig! På lik linje ville da folk velge den type bil som tjente dem best!
I et av sine siste TV-intervju uttrykte vår alles kjære Erik Bye seg slik: «Til dere politikere vil jeg si: Når dere våkner til ny arbeidsdag i morgen, glem da ikke at dere fikk folkets tillit, og ble valgt inn for å tjene deres velgere, – ikke herse med dem!»
En av de aller mest nødvendige ting nordmenn trenger – foruten mat, drikke, varme klær og en seng å sove i, – er BILEN. Uten den ville det norske samfunn neppe fungert. Men etter hvert ble politikerne på ytre venstrefløy svært engasjert i saker og tiltak til beste for klima og miljø. Elektriske biler ble etter hvert det tiltaket de samlet seg om…. Men for å få det til å lykkes i en befolkning hvor bensin- og dieseldrevne biler, måtte det mye til for å få nordmenn til å bite på.
I 2011 var idéen i ferd med å lykkes, og lokkemidlene som ble brukt, var bl.a. disse:
* Fritak fra engangsavgift
* Nullsats for merverdiavgift ved kjøp
* Redusert årsavgift
* Gratis parkering på mange kommunale parkeringsplasser
* Fritak fra bompenger
* Adgang til å kjøre i kollektivfelt
Når så de borgerlige kom til makten, fortsatte elbil-eventyret. Det var likevel fire viktige fakta politikerne så ut til å enten ignorere, eller de var fullstendig uvitende om:
* En ulmebrann er under utvikling i forholdet mellom den største delen av befolkningen som kjører fossildrevne biler, og den stadig voksende elbilist-skaren, som skummer fløten og surfer på fordelsbølgen.
* Statkraft har ved flere anledninger advart mot å elektrifisere hele den norske bilparken. Vi har hverken energi nok, eller nett som vil tåle det. Da blir det svart!
* Skal Europas bilpark elektrifiseres, hvor mange hundre nye atomkraftverk må bygges? Var Tsjernobyl et engangs-tilfelle, eller kan slikt høyst sannsynlig skje igjen?
* Så har politikerne heller ikke fått med seg at det går 3 ganger så mye energi til for å produsere en elbil som en vanlig bil med forbrenningsmotor. Energi fra kull og atom. I tillegg finnes tungmetaller i store mengder i de enorme batteriene – som f.eks. kobolt.
Og glem ikke: Det er barnearbeidere og deres lutfattige foreldre som jobber i kobolt-gruvene i Kongo, – sliter med bare hender fra morgen til kveld, hardt drevne av gruveeierne som slaver – for luselønn. Gruveeierne og de som skaffer batteri-fabrikkene denne kobolten, de tjener enormt på kobolt små og såre hender har slitt ut fra bergveggen i gruvene. Elbil-industrien er en gullgruve for noen. En dag – når batteriene ikke vil lades mer, skal også disse skrotes.
Forskjellsbehandling som koster dyrt for mange, billig for andre, innbilde folk hvor bra elbil er for miljøet – dette kaller jeg den 3. svindel. Og det er et betimelig spørsmål angående den grønne venstresidens drøm om en elektrisk europeisk bilpark: Hvordan skaffe miljøvennlig strøm til 300 millioner biler?
Terje Haugom, samfunnsdebattant.