Publisert 7.11.2022
Foto: Colourbox
Som pensjonert organist etter 45 års tjeneste i Bjørgvin bispedømme, ønsker jeg å stikke hånden inn i et erke-konservativt vepsebol. Helt siden pave Gregor den store på 1200-tallet proklamerte at orgelet skulle være kirkens hoved-instrument, har instrumentet bestått av fløyter og rør som fikk lyd ved at luft ble blåst inn i dem fra en belg, og hvor den spillende via tangenter, abstrakter og ventiler slapp luften inn i fløytene, slik at melodier og harmonier kunne høres. Fløytene – eller pipene – var opprinnelig laget av bein, siden av tre og metall, ofte zink. Principal – eller Tibia – var og er fremdeles hoved-stemmen i et pipeorgel, og alle de andre stemmene er stemmer som «imiterer» andre instrumenter, som obo, fagott, trompet m.fl., uten egentlig å være i nærheten av å låte som originalene. Ofte finnes de fleste i forskjellige fot-høyder, som 16’, 8’, 4’, 2’, og flere mixtur-varianter. I dag får man denne type orgler med mekanisk overføring både mht. klaviatur og register/stemmer, eller hel- eller delvis elektrisk betjening fra spillebord.
I vår verden av 2022 har utviklingen gått videre. Helt fra Lawrence Hammond fikk godkjent sitt elektro-magnetiske Hammond-orgel til bruk i kirker og katedraler i 1935 i Chicago, har utviklingen på orgelfronten gått sin gang. Mange teknologier har frembrakt både vakker og oppbyggelig musikk i gudshus verden over. Elektroniske instrumenter hadde sin glansperiode i 60- og 70-årene. På 80-tallet kom de første brukbare digitale orgler. Og i dag er kvaliteten og den autentiske orgel-klangen så bra, at de som hevder de hører forskjell på pipe-orgel og digitalt, ikke vil innrømme at de tar for sterkt i. Mange kirkemusikere nekter å spille på noe annet enn pipeorgel. Jeg pleier å si, at Gud sa vi skulle legge jorden under oss og videre-utvikle den, men Han sa ingenting om at orgel-teknologien skulle stanse på 1700-tallet! Digital-teknikken brukes jo i våre kirker, i form av prestens mikrofon og forsterker-anlegg, cd-spillere, digital-piano osv. Men når det er snakk om ORGEL, nei da må kommunen og kirkevergen punge ut med 250.000 pr orgel-stemme/-register. Et 20-stemmers pipeorgel vil – inkl. installasjon – fort koste 5 – 6 millioner. Noe billigere om man velger simplere kvalitet. Og pipeorgelet tar plass! Koster stemming, vedlikehold, helst jevn temperatur for ikke å låte surt, luft-fuktere og service på disse m.m.
I flere norske menigheter har man sett hvilke store fordeler et godt digitalt kirkeorgel gir, mht. økonomi, null vedlikehold eller stemming, langt rikere variasjonsmuligheter og høyt antall registre, lett å plassere, høyttalere som gir optimal musikkopplevelse uansett hvor i rommet osv. Et 70-stemmers orgel til 300.000 til 500.000 gir Fellesrådet rike muligheter til å bruke penger på annet nødvendig vedlikehold av bygninger og interiør. Tiden er moden for at organister og kirkemusikere må innse at det finnes gode – og ofte bedre – alternativer til et tradisjonelt og kostbart pipeorgel. De må bare våge å sette seg ned og prøve, uten «å være redd for å havne i unåde hos erke-konservative kolleger». Slik angst må en jage på dør! De digitale orgel-verksteder som er representert i Norges kirker og kapell, er Allen, Johannus, Viscount, Roland, Rodgers, Content og noen til. Disse – unntatt Viscount – bruker samplings-/opptaks-teknologi med mikrofon i tradisjonelle kirker med pipeorgel. Viscount (Italia) er prisbelønnet for sin utrolig autentiske Physis Modeling-teknologi, og er markedsleder i verden av den grunn. Jerker Antoni Konsult AB er nordisk importør, med base i Stockholm. De andre merkene har importører i Norge. Så, kirkeverger og fellesråd i Norge, – har dere ut-åndende gamle orgel-vrak som trenger erstatning, eller ny kirke skal bygges, vær fornuftig! Digital musikk er også kultur – på høyt nivå!
Terje Haugom
