En merkelig form for konservatisme

Publisert 19.11.2018
Foto: Wikimedia

Å være konservativ betyr i korthet å ville ta vare på det bestående – det som har verdi for en.  I likhet med diverse andre politiske «ismer» har også konservatismen helt klart mistet sin betydning i stor grad. I Norge har vi ved dagens konservativt dominerte regjering de siste 5 årene, sett hvordan landets gamle tradisjonelle institusjoner o.a. jevnt går i oppløsning. Den Høyre-dominerte regjeringen – med FrP som et slags gissel – vender seg mer og mer bort fra konservatismen og nasjonalfølelsen. De forrige rødgrønne regjeringene var jo ikke bedre, men der er det det såkalte sosialdemokratiet som ikke lenger betyr hva navnet tilsier.

Både de rødgrønne regjeringer og den blåblå, eier tydeligvis ikke skrupler når det gjelder å gi avkall på en del av Norges arvesølv.  Kraftproduksjonen holder på å gli ut av våre hender, – det samme gjør NSB. Det begynte med at Norges Grunnlov og dens hoved-paragraf om vårt lands frihet og uavhengighet ble gitt slipp på – ja direkte tråkket på – ved å stadig å akseptere flere og flere direktiver fra EU/EØS – altså fra en union vi ikke er medlem av.

Tradisjonelt har vi også selv bestemt hvem som skal få komme inn i landet ved ansvarlige og gode grensekontroller. Regjeringen Gro Harlem Brundtland sørget for å gi avkall på det, og åpnet grensene for alle og enhver – inkl. et utall kriminelle – både enkeltpersoner og bander fra i første rekke Øst-Europa.  Forholdene etter dette blir stadig verre og verre, og vår nåværende regjering – den såkalt konservativ-dominerte – bryr seg ikke.  Man må altså ikke fornærme verken EU eller opponere mot Schengen-avtalen – den største ulykken som har rammet Norge siden 2. verdenskrig! Ingen kan benekte at Norge i dag for en stor del styres fra Brussel, ved at de siste regjeringene – uansett farge – legger seg flat for alle krav og ønsker fra EU/EØS. Oslo er blitt bare en symbolsk hovedstad.

Når skal Norge begynne å stille krav? Norge er faktisk en stormakt innen en del områder som f.eks. el-kraft, olje, gass, fiskeri, teknologi, etc. etc. Vi har derfor makt nok til å slå i bordet til både Brussel og andre europeiske instanser og stille egne krav og betingelser. Men det tør ikke regjeringen. Konservatismen og sosialdemokratiet kan nå utmerket godt fusjonere – der er ingen forskjell av betydning. De har alle de siste 15-20 årene forrådt vårt land og folk – og Grunnlovens hoved-paragrafer!

Wilfred Høsteland

Redaktørens merknad: Verdikonservatisme er ikke å overlate makt og styring over eget land til fremmede makter. Ei heller nasjonale verdier som tilhører hele nasjonen. Det er spesielt i sistnevnte tilfelle at særlig Høyre, Fremskrittspartiet og Venstre, tydelig ikke forstår betydningen av et ord de selv ofte liker å bruke. Red.