Publisert 29.4.2024
Foto: Sfm.no/Bergens Sporveis arkiv.
I det gamle Bergen – fram til midten av 1960-tallet – gikk det trikker i byen. Det var mye mindre trafikk enn i dag. Trikkene gikk med fra 15 – 25 km/t, og ga såpass med lyd fra seg, at folk hørte dem på lang avstand.
Bybanen i Bergen er ikke en trikk, men et tog. Med samme sporvidde som tog ellers i Norge. Og farten er vesentlig større enn den trikkene holdt. Det som skiller Bybanen fra jernbanen er to ting: Kjørestrømmens styrke og sikkerheten. Når jernbanespor legges, sikres sporet mot ulykker på langt de fleste steder. I Bergen kjører togene (Bybanen) fra Telegrafen og gjennom byen i to retninger – til Flesland og Oasen. For det aller meste helt usikret mot ulykker. Hvor er gjerdene og slusene som skal sikre gående, syklende og bilister mot å bli truffet av toget? Dødsulykker har vi hatt, og flere kommer – garantert! Det begynte ved stoppestedet i Mårdalen.
Mennesker går feil, sykler og sparker feil, og bilister er heller ikke alltid så årvåkne som de bør være. På planoverganger for andre tog er det lyd- og lyssignal, pluss en bom som går ned. Når 19 tonns bybane-tog plutselig må bremse til full stopp, sier det seg selv at et liv kan henge i en tynn tråd. Bergen kommune og planleggerne skal vite at tunnelene er eneste trygge steder langs sporene. Undergrunns-bybane med sikrede undergrunns-stasjoner var det man skulle anlagt. De etterlatte og pårørende er sikkert enige med skribenten: Bybanens spor må sikres bedre! Og det uten økte bompengesatser!
Terje Haugom, samfunnsdebattant.
