Er bruk av Riksrett historie?

Publisert 9.11.2020
Foto: Sfm.no

Jeg ringte til både TV 2 og Stortingspresidentens kontor. Jeg spurte rett og slett TV 2 var fornøyd med at de folkene som folket har ansatt til å gjøre en jobb for folket at disse som er ansatt av folket, prøver med dette å frata folket denne makten. (Grunnlovens § 49) Sakens fakta er at de tør ikke å røre Grunnloven, for det betyr at de folkevalgte forstår at om det ble oppdaget, ville revolusjonen i Norge være ett faktum. Da menes det at det er bedre å late som at folk ikke vet, men sakens fakta er at ettersom jeg nå også offentlig har kastet meg over dette fra statsministerens Høyforræderi og til brudd som ikke fullt så alvorlig, men et vært brudd Grunnloven er alvorlig nok.

Et brudd på Grunnloven er mer alvorlig enn ett brudd på Straffeloven som omhandler ran blant folket, eller skal vi begå brudd på skatteloven? Det siste var vel mer å sammenligne med. Samfunnet forlanger at en som bryter seg inn hos naboen og rundstjeler huset. Nei, så langt i fra, men kan man forlange at folket skal overholde lover og regler, når det offentlige Norge ignorerer å følge det lovverket som forteller hvordan Norge skal styres og beskytte folket mot noen offentlige overgrep. Folket kan forlange at folket følger de lovene, men det offentlige kan ikke forlange det, da de ikke klarer eller vil følge de lover og regler som så dagens lys på Eidsvoll 17. mai 1814.

At Stortinget og regjering rett og slett later som de paragrafene som omhandler beskyttelse og overgrep mot folket ikke eksisterer. Så later de som ikke heller Grunnlovens § 1 eksisterer. Vel de siste månedene har de fått dette inn dette med skjeer. Det eneste de forsvarer seg med er taushet. Jeg kaller det at de går i skyttergraven, for å forsvare seg.

Ett regjeringsmedlem og eller en Stortingspolitiker kan stilles for Riksrett, nei det blir feil, skal stilles for riksrett når Grunnlov en brytes, men så var det det at det påstås at riksretten er tatt bort, men det var rart. Det står i Grunnlovens § 86 at riksretten skal reises av Stortinget når noen av de folkevalgte eller Høyesterett forbryter seg. Her står det altså i loven at det er greit at bukken skal få passe havresekken. Her må det store forandringer til. Når Stortinget stemmer nei for å stille Statsministeren for riksrett for Høyforræderi for et alvorlig brudd På Grunnlovens § 1, da blir rett og slett medlemmene av Kontroll og Konstitusjonskomiteen medskyldig i det brudd man skal ta seg av der og da.

Her må det store forandringer til. Da det er folket som bestemmer etter Grunnlovens § 49, skal det være folket som skal avgjøre om en politiker skal stilles for riksrett. Når folket har avgjort hva politikeren skal dømmes for, skal dette sendes til Kontrollkomiteen og da skal det være en folkeavstemning, kun et ja eller nei om politikeren skal stilles til ansvar for det brudd politikeren har gjort.

Hans Bauge 
Samfunnskritiker 
Tidligere folkets røst.