Publisert 6.4.2021
Foto: Sfm.no
Den 19.2.2021 sendte sf.no følgende brev til Justis- og beredskapsdepartementet. Vi ville vite hvilke synspunkter departementet hadde når det gjelder å få gjenåpnet sivile saker. Det handler om saker hvor domstoler bevislig har opptrådt både partisk og uaktsomt. Vårt brev hadde følgende ordlyd:
Justis- og beredskaps dept.
Stortingets Justiskomité
Sofiemyr 19.2.2021
Samfunnsmagasinet arbeider for tiden med en serie som omfatter diverse forhold i det norske samfunnet.
Hensett til at vi i dag har en gjenopptagelse-kommisjon for straffesaker, så ønsker vi å få et klart svar på hvordan Justis- og beredskaps dept. og Stortingets Justiskomité, ser på en liknende kommisjon for sivile erstatningssaker reist mot det offentlige (staten eller kommuner).
Vårt magasin er meget godt kjent med at en rekke sivile erstatningssaker reist mot det offentlige, har i altfor mange tilfeller falt i det offentliges favør tross udiskutable bevis og vitneførsler fra den som anla saken. Dette gjelder også saker hvor «foreldelse» ikke skulle ha vært påberopt fra den saksøktes side.
Rettsapparatet har bevislig opptrådt partisk i flere slike saker og har dømt til fordel for den saksøkte instansen. Dette er blitt et voksende problem i «rettsstaten» Norge som man ikke kan være bekjent av.
Imøteser et snarlig svar!
Mvh Samfunnsmagasinet
Den 29. mars 2021 innkom svaret fra departementet. I dette skriver de følgende (gjengitt i kursiv stilk):
Vi viser til e-post 19. februar og 14. mars 2021 til Stortingets justiskomité og Justis- og beredskapsdepartementet. Justis- og beredskapsdepartementet besvarer henvendelsen på egne vegne. Vi beklager at det har tatt lang tid å besvare henvendelsen.
Gjenåpning av sivile saker reguleres av tvisteloven kapittel 31. Vilkårene for å gjenåpne sivile saker følger av tvisteloven §§ 31-3 flg. Gjenåpning er et såkalt ekstraordinært rettsmiddel, som har som formål å forhindre særlig støtende utslag av rettskraftvirkningene av domstolers avgjørelse. Blant annet for at domstolene skal kunne fylle sin funksjon som konfliktløser og for at partene skal kunne slå seg til ro med at en dom er endelig, er adgangen til gjenåpning snever.
Etter tvisteloven § 31-1 tredje ledd kan avgjørelser av tingretten og lagmannsretten gjenåpnes ved begjæring til en sideordnet domstol med rettskrets som grenser til den domstol som har truffet avgjørelsen. Spørsmålet om begjæringer om gjenåpning av sivile saker burde behandles av et annet organ enn domstolene ble vurdert i forbindelse med forberedelsen av tvisteloven. I tvistelovens forarbeider, Ot.prp. nr. 51 (2004–2005) side 270, uttalte departementet:
«Departementet er enig med utvalget [Tvistemålsutvalget, se NOU 2001: 32 Bind A Rett på sak side 436–437] i at gjenåpningsbegjæringene i sivile saker ikke bør behandles av et sentralisert (forvaltnings)organ. Det legges særlig vekt på at behandlingen av gjenåpningsbegjæringen ville medføre vesentlige ulemper i sivile saker ved å gjøre det vanskelig eller umulig å holde muntlige forhandlinger. Departementet peker også på at dersom et eventuelt sentralisert organ skulle ha en slik undersøkende rolle som gjenopptakelseskommisjonen i straffesaker er tillagt, ville det ikke harmonere med disposisjons- og forhandlingsprinsippet i sivile saker. Prosessøkonomiske hensyn taler også mot dette alternativet.»
Departementet har i senere tid ikke vurdert å legge behandlingen av begjæringer om gjenåpning av sivile saker, eller bestemte typer sivile saker, til et eget organ.
Vi har ellers ikke anledning til eller grunnlag for å kommentarer påstandene om rettsapparatets opptreden mv. i brevet.
Mvh Arild Brukstuen
Rådgiver lovavdelingen
