De folkevalgte lukker fortsatt øynene for barnevernets maktmisbruk!

Halden 14.7.2016

Av Jan Hansen, frilansjournalist (NJ Senior)
Illus.foto: Colourbox.

Staten har forlengst overtatt rollen som far, mor og oppdrager for landets barn. Foreldre blir overflødige og kvinnene skal kun føde maktens barn.

Det handler om iskalde fakta i vår overskrift, og i ingressen som følger er vi ikke langt unna den beinharde virkeligheten. Statistikker viser fortsatt at bare 25 av 100 barn og unge under barnevernet, klarer seg senere i livet. Vi har kommet halvveis i året 2016, og Norge står fortsatt på stedet hvil når det gjelder god nok rettssikkerhet og menneskerettigheter for barn og unge under det såkalte barnevernet, der ren terror ofte for råde. Om foreldre bruker den aller minste form for makt overfor sine barn, selv noe så ringe som en fysisk men helt uskadelig markering, og for å markere forskjell på rett og galt, så kan barnet fortelle om dette i barnehagen eller på skolen, og så er en omsorgsovertakelse ikke særlig langt unna.

Det er bare ansatte i barnevernet og deres handlangere som kan bruke fysisk makt overfor andres barn og unge. Der i gården virker det som at det også er lov til å slå dem, utsette dem for seksuelle overgrep, bruke håndjern og reimer i visse situasjoner, true dem, sjikanere dem, holde dem innesperret på lukkete rom, og helt nekte dem kontakt med både venner og familie. Når de så har fylt 23 år (i visse fall), så er det en fot i baken og ut døren med beskjed om å heretter klare seg selv. Så går det ofte rett nedenom og hjem med ganske mange like etter, ofte fordi at disse barna ikke har fått lære seg å bli selvstendig. Men prøv også å fortelle dette til barnløse akademikere som jobber i denne etaten. Det er som å snakke til en betongvegg.

Vanvittige og sansløse «årsaker»

Svært mange foreldre i dagens Norge går daglig i angst for at barnevernet skal skape problemer for deres familie og barn. Skoler, barnehager, fødeklinikker, lege- og helsesentre, er siden lenge – og ifølge loven, forpliktet til å varsle barnevernet ved den aller minste mistanke om et eller annet. Det kan være mer enn nok at et barn kommer på skolen med en bukse, en sånn som kanskje ikke helt faller i smak hos de øynene som ser den akkurat der og da. Man lager da en bekymringsmelding, og så kan et rent helvete utvikle seg.

Gjennom årene har også sfm.no fått både lese, se og høre om helt vanvittige og direkte sansløse årsaker til omsorgsovertakelser. Her er noen få men ekstreme eksempler:

«Mor eier ikke omsorgsevne for barnet».
Merknad: Fastslått av barnevernet mens kvinnen var svanger i 5. måned.

«Mor laget for tykke brødskiver».

«Foreldre nektet å samarbeide».
Merknad: Bekymringsmelding innsendt til barnevernet, og som ren hevn for at en mor og en far framførte helt legitim kritikk av en lærer ved den aktuelle skolen.

«Barna hadde det for rotete på sine rom».

«Foreldrene er psykisk syke».
Merknad: Nedtegnet i en rapport av en barnevernkonsulent i Sveio i Hordaland, og brukt som bevis i Fylkesnemnda i Hordaland, siden som rettsbevis i Sunnhordland Tingrett.

Sfm.no kunne ha presentert minst 100 andre eksempler i tillegg til disse.

Verdens søkelys på etaten

Flere land i verden har nå satt søkelyset på barnevernet i «verdens beste land å bo i», noe norske politikere mer enn  gjerne elsker å hevde. Årsaken til søkelyset er flere grove tilfeller av bevislig makt- og myndighetsmisbruk også overfor utenlandske borgere i landet. Norske folkevalgte lukker fortsatt sine øyne. Det virker heller ikke som at den sittende barne- og likestillingsministeren fra «lov og orden» partiet FrP, synes å bry seg noe særlig om den flengende og kraftige kritikken som florerer om norsk barnevern. Hun forblir like taus og gjennom feig som hennes forgjenger, Inga Marthe Thorkildsen, fra selveste SV, liksom-partiet for dem nede på gulvet.

Det er ganske alvorlig, og det vekket selvsagt stor oppsikt når selveste presidenten i Tsjekkia i 2015, sammenliknet det norske barnevernets arbeidsmetoder med metodene som nazistene benyttet i hine dager. En norsk «barnevernsjef» gikk samtidig ut og mente at det var «alvorlig at utenlandske media sprer usannheter om norsk barnevern». Å driste seg til å komme med en slik direkte løgnaktig påstand, viser klart og tydelig at barnevernet overhodet ikke tåler noen former for kritikk, ei heller å bli gått etter i sømmene. Er det noen som virkelig sprer usannheter så er det barnevernet, og enten etaten og de ansvarlige liker det eller ikke.

Skremmende fakta

Løgnene til barnevernet må norske folkevalgte ikke prøve seg på å benekte ikke forekommer. Man skulle også tro at barnevernet selv, andre myndigheter og våre folkevalgte, ikke minst våre påtalemyndigheter og vårt rettsvesen, hadde lært noe etter avsløringen av norgeshistoriens desidert verste skole- og barnehjemskandale høsten 2001. I flere offentlige rapporter kom det i ettertid fram særdeles skremmende fakta, som også bekreftet rene kjeltringsstreker og kriminalitet i barnevernet, og som faktisk har pågått helt siden Norge fikk sin såkalte «Vergerådslov» på slutten av 1800 tallet, nærmere bestemt i 1896.

I dag pågår det fortløpende demonstrasjoner i flere land i verden mot det norske barnevernet. Flere ildsjeler har tatt over kampen som eldre barnehjems- og skolehjemsofre fikk igangsatt på slutten av 1990 tallet. Statsministeren fra Høyre, Erna Solberg, er også taus og like feig som sin regjeringspartner fra FrP. Nå kan man jo heller ikke forvente noen som helst hjelp fra den siden i barnevernspørsmål, ikke fra partier som selv har medlemmer med sugerøret dypt ned i den statskassen – som tilhører hele folket, ikke bare få og utvalgte. Norge burde skamme seg noe skikkelig over den legaliserte barnehandelen som får fortsette helt upåaktet.