Kristiansund 21.7.2016
Tilrettelagt av Hilde Ottesen
Illus.foto: Colourbox
– De kommer når de vil, helst på kvelden da vi skal legge oss. Barnet mitt mistet også barnehageplassen sin på grunn av manglende betaling fra barnevernet, til tross for at barnet hadde vedtak på dette.
Innledning:
Alt startet i juni i 2010 da kvinnen som denne saken handler om, fødte en datter. På sykehuset der kvinnen lå og ante fred og ingen fare, og var glad og lykkelig over det lille nydelige livet som hadde kommet til verden, kom det plutselig inn en sykepleier på rommet. Hun sa at det var 2 damer fra barnevernet som hadde kommet for å snakke med dem. Her følger kvinnens egen beretning om hva som skjedde, og historien er sjekket opp:
Barnevernet opptrer som overfornyndere!
Jeg kjempet mot barnevernet i over to år. Skolegangen min ble ødelagt fordi kampen tok kreftene ut av kroppen på meg og de ville ha møter med meg 3 ganger i uken midt i skoletiden. Barnet mitt kom før alt annet. Fylkesnemndsaken ble satt til mars 2012 igjen midt i skoletiden. Jeg vant saken i 2012 Men slet lenge med å komme meg over det som skjedde. Men jeg greide det etter hardt arbeid med meg selv.
Jobb/skolegang var viktig for meg, men på grunn av presset barnevernet lot meg gå gjennom ble det ødelagt. Jeg hadde energi nok til barnet mitt og å få meg selv på fote igjen. Det var hardt arbeid. Men vi greide det. Både barnet mitt og jeg. Vi hadde det fint ei god stund, barnet mitt blomstret opp og var en solstråle for alle rundt oss. Barnet lyste opp tilværelsen både forkjente og fremmede. Og gikk fra glad toddler til ett lykkelig skolebarn.
Fikk falsk anklage fra beruset
Men så skjedde de som ikke skal kunne skje. Barnevernet mottok en falsk anklage fra ett menneske som valgte å være anonym, og som tydelig hadde drukket. En bekymringsmelding som førte til at barnevernet igjen dukket opp på døren vår. De hentet barnet, og plasserte barnet hos fremmede. Jeg fikk møte barnet med jevne mellomrom, men barnet var ikke der barnet skulle være, nemlig hjemme hos sin mor og øvrige familie.
Jeg så det glade lyset i øynene til barnet sakte forsvant. Jeg har slitt de siste ukene med dette, og har sett at barnet mitt har gjort det samme. Slikt er vondt å se. Det har vært mye savn, lite søvn og mange bekymringer. Med andre ord, en virkelig hard tid.
For en uke siden bestemte Barnevernet at barnet mitt skulle få komme hjem igjen. Jeg ble selvfølgelig utrolig glad, men selvsagt med en vri, de skulle komme 3 ganger i uken. Til tross for at de skulle bare møte opp her 3 ganger i uken, har de den siste uken vært hjemme hos oss hver dag. Vi tok en dagstur for å slippe sitte hjemme hele tiden, jeg regnet med at det skulle være i orden, men nei, selv under dagsturen fikk jeg telefon fra barnevernet. De sørget for at vi måtte avbryte turen slik at de kunne ta hjemmebesøket sitt. Jeg fikk beskjed at jeg ikke kunne reise på ferie uten deres tillatelse.
Jeg prøver å komme meg i jobb eller skole dette året, for å få en fin framtid med barnet mitt. Men jeg er redd for de vil ødelegge dette også. Barnet mitt sliter veldig med søvnen etter at alt dette som skjer rundt barnet, for til tross for at en ikke sier noe til barnet, så skjønner barn mer enn barnevernet vil innrømme. Barnet ble fjernet fra hjemmet sitt, og plassert hos fremmede. Tro meg, det skjønner ett barn veldig godt.
Kommer helst på kvelden
Her om dagen skulle jeg til å legge meg da det banket på døren, kl. var litt i overkant av 22.00 og utenfor sto barnevernet. Jeg påpekte at det var litt sent, men de skulle inn, og selvfølgelig slapp jeg dem inn, for jeg ville ikke lage noe bråk. Da kunne jeg risikert at de tok barnet med seg igjen. De kommer når de vil, helst på kvelden da vi skal legge oss.
Barnet mitt mistet også barnehageplassen sin på grunn av manglende betaling fra barnevernet, til tross for at barnet hadde vedtak på dette. De hadde rett og slett latt være å betale barnehageavgiften. Men selvsagt tok de ikke ansvar. De mente det hele var min feil og laget stor ståhei ut av det.
Jeg, barnet mitt og kjæresten hadde veldig lyst å ta en sydentur, men dette måtte vi avlyse på grunn av at vi ikke får lov til og være borte fra Aust-Agder. Vi føler vi blir forfulgt og ikke respektert. Nå vurderer vi en tur til Kiel på 2 overnattinger, men jeg er bekymret for at det er feil i deres øyne.
Forbudt å ha kjæreste
Barnevernet godtar heller ikke at jeg har en kjærest, de mener han forstyrrer samværet mellom barnet mitt og meg, hvilket er helt idiotisk. Kjæreste eller ei, barnet mitt kommer først. Og som så mange påpeker er dette ett barnevern, ikke ett voksenvern, og så lenge barnet mitt har det godt har de ingenting med om jeg har en kjærest eller ei. Skal virkelig barnevernet opptre som en overformynder? Og har ikke barna rett til å ta dagsturer og en liten ferietur om sommeren i sommerferien?
Redaktørens merknad:
«Forbudt å ha en kjæreste» forteller barnevernet denne kvinnen. Går ut fra at de da mener en mannlig kjæreste i hennes tilfelle. Dersom kvinnen derimot hadde valgt en kvinnelige sådan, så lurer jeg personlig på hva barnevernet da hadde kommet med for råd og anbefaling – alternativt «forbud»? Vi har jo en likestillingslov i landet vårt som også barnevernet er lovforpliktet til å holde skulle man da tro. Red.
