Publisert 1.2.2021
Illustrasjonsfoto: Colourbox
Den digitale mobbingen blant unge via «sosiale medier» øker, og mange fortvilte ungdommer lider under dette. Det går utover skolen og trivselen, og noen velger til og med å ta sitt eget liv. Totalt tragisk og unødvendig!
Dersom stenging ikke lar seg gjøre, må Datatilsynet, Politiet og PST gis adgang til å følge våkent med i ALLE de såkalt «sosiale media», – på linje med «pedowatch» – slik at meldinger, bilder og samtaler som utveksles – og som aldeles ikke er bra og akseptable – kan slås ned på øyeblikkelig, misbrukernes mobiler, i-pads og evt. pc’er konfiskeres! De som ikke kan eller vil oppføre seg ordentlig og hensynsfullt på nettet, har ingenting der å gjøre! Samfunnet må ofre noe for å ta vare på ALLE unge menneskers ve og vel! Og akkurat der – er foreldrene vesentlige faktorer.
Vi som vokste opp fra i 50- og 60-årene, og kom fra gode hjem, vi hadde foreldre som viste ansvarsfølelse. De visste hvor vi var, og hva vi drev med – til enhver tid. Og de visste hvem våre venner var. Opp mot vår tid er mer og mer av foreldreansvaret overtatt av samfunnet. De nære ting er blitt fjernere og fjernere, kontaktlærere, SFO og personalet i barnehagen har i dag ofte mer tid med barn og unge enn barnas egne foreldre.
Det er slik det er, men de tette bånd og kjærlig ansvarsfølelse mellom foreldre og barn som vi den gang hadde, er ikke helt den samme lenger. Ikke den sosiale leken og fritidsaktivitetene med andre barn og unge heller. Den foregår mest på det digitale planet. Og nettopp derfor oppfordrer jeg alle foreldre til barn og ungdom: Følg med! Følg med! Bry dere litt mer!
Terje Haugom, pensj. adjunkt.
Redaktørens merknad: Det innsender her tar opp er ikke bare viktig men svært nødvendig å sette et kraftig søkelys på. Samtidig er det like viktig å påpeke at dagens foreldre til barn og unge, ikke lenger har så mye de skulle ha sagt overfor egne barn og ungdommer kan det virke som. Det har faktisk våre byråkrater, politikere og skolene en meget stor del av skylden for.
Det er ikke snakk om å mishandle barn for å få dem til å lære seg respekt for andre mennesker samt forskjell på rett og galt. Mange foreldre i dag er nesten livredd for å snakke bestemt til barna sine, og for all del ikke foreta noen fysiske markeringer av den helt uskadelige typen. Om det gjøres, kan veien til bekymringsmeldinger til barnevernet være meget kort, og så er et nytt helvete i gang. At barnevernet mishandler barn som de har «tatt hånd om»??, er helt ok. ifølge de «kloke» (?) hoder.
Jeg kan kort fortelle om et tilfelle fra egen familie. Jeg skulle følge vår datter til barnehagen. Hun var da 4 ½ år gammel. På veien slo hun seg helt vrang og ville ikke gå videre. Hun hadde nemlig sett en hund som hun ville se nærmere på. Vel, jeg tok da tak i jakken hennes og motvillig fulgte hun så med videre.
I barnehagen fortalte jenta at jeg hadde vridd armen hennes og nesten brekket den på veien dit. Da jeg kom for å hente henne sent på ettermiddagen (kona var da på jobb), ble jeg kalt inn til bestyrerinnen. Hun smilte da jeg kom inn på kontoret hennes. Så fortalte hun hva den lille jenta hadde kommet med. Jeg ble sjokket, men ikke bestyrerinnen. Ja, de hadde sjekket armen hennes og der var det jo ikke et eneste merke. Den lille jenta hadde ut på dagen sagt at det ikke var tilfelle. Hadde bestyrerinnen vært av den rette sorten, så hadde det blitt anmeldelse til barnevernet. Og ingen vet hvordan saken da kunne ha utviklet seg. Red.
