SERIE I 10 DELER: BRUK OG MISBRUK AV DOMSTOLENE
Del 5: Nye justismordsaker: når menn skal dømmast
Oslo. Publisert 7.3.2009.
Enerett (C) 2009: Samfunnsmagasinet.
Av Ole Texmo
I 2002 ble en
norsk statsborger med nordafrikansk bakgrunn dømt for vold mot sin
kone. Dommen nådde media før den var rettskraftig, og før
domsteksten var kjent for tiltalte. Mannen har før og etter dommen
benektet at det forekom vold, han har også benektet at han var gift
med kvinnen som er fra samme opprinnelsesland. Kvinnens anmeldelse
ble først henlagt, men etter påtrykk fra kvinnens advokat som hevdet
at ”familievold" er et prioritert politisk område”, ble saken
gjenåpnet. Kvinnen hadde pr 2000 oppholdt seg 3 ½ mnd på krisesenter
i forkant av de angivelige voldsepisodene. Studier av sakens
dokumenter viser at kvinnens fremstilling og påstander er
skreddersydde for det inntrykket man vil skape om ”vold i nære
relasjoner”. Mannen ble dømt uten beviser. Vigselsattesten er
forfalsket.
Asylindustrien som ny vekstnæring
Kvinnen trengte oppholdstillatelse – før under og etter sitt samkvem
med mannen. Betingelsene for varig opphold er familiegjenforening,
går ekteskapet i oppløsning før 3 år, kan utenlandske kvinner – uten
krav til bevis eller dokumentasjon – hevde seg utsatt for vold etter
Utlendingsforskriftens § 37, 6.ledd. Slik er det norske
systemet innrettet. Dette er en del av statsfeminismen som har
beredt grunnen for påståtte volds- overgrepstilstander som industri.
Justisvesenet er spesielt utsatt. Med alltid store mørketall må det
graves frem saker uansett om de ikke holder vann bevismessig.
Domstolene utsettes for enormt press, også fra de etablerte mediene
som parasitterer så godt de kan, og får betalt i form av eksklusive
nyheter direkte formidlet før tiltalte har rukket å få vite hvorfor
og hvordan han er dømt skyldig.
Vi har fra før
av en del genererte feil i politi og rettspleie som skaper nye
justismordsaker på løpende bånd. Dette gjelder særlig
sedelighetssaker. Nå når familievold er politisk prioritert med
justisminister Knut Storberget i spissen for ”to tanker i hodet”
– alliansen av hysteriske feminister, har vi også en del nye
voldssaker systemet kunne spart seg selv og de berørte parter
belastningen med. Asylindustrien som ny vekstnæring legger også godt
til rette for nye saker med tilhørende fare for nye justismord all
den tid en latent forventning med innslag av mer og mindre
rasistiske over- og undertoner bygger på forestillinger om at
innvandring + vold = sant. Skal Storbergets mørketallsmagi gå opp,
må flere siktes, tiltales og dømmes.
"Barnebrudsaken"
Når en del etniske nordmenn etter hvert har gjennomskuet
overgrepshysteriet og kan stålsette seg bedre mot falske
beskyldninger, er turen kommet til våre nye landsmenn som
intetanende blir nyttige idioter for et voldshysteri på jakt etter
nye markedsandeler. Kjøp og salg av sex, trafficking og
tvangsekteskap er snadder for media, politikere og overivrige
feministmotiverte politiadvokater. En sak media har vist stor
oppmerksomhet er den såkalte ”barnebrudsaken”. En mann av
asiatisk herkomst med norsk statsborgerskap giftet seg med en kvinne
fra samme opprinnelsesland i deres hjemland. Han bodde og arbeidet i
Norge, og brakte naturlig nok sin kone hit. Men ekteskapet sprakk
etter ca et halvt år. Mannen ville ha skilsmisse. Kvinnen trengte
oppholdstillatelse. Krisesenteret hjalp henne med å påberope seg
§ 37, 6 .
De to casene
jeg viser til har likheter og forskjeller. I begge tilfellene er det
mannen som avviser kvinnen. Ekteskapet mellom nordafrikanerne var
mildest talt ufrivillig. Dommen mot mannen ble rettskraftig,
rettsmidler og gjenopptakelsesprosedyrer uttømt. Strasbourg venter.
Saken mot asiaten, hvor ekteskapet var gjensidig og frivillig
inngått, er ikke ferdigbehandlet. Mannen ble først dømt, men etter
anke til Høyesterett ble dommen opphevet og henvist til ny
behandling fordi det sentrale beviset i saken ikke ble gjenstand for
rekonstruksjon og reell prøving. Mannen skulle angivelig ha hengt
sin kone i en takbjelke etter en bred rem, noe det er fysisk umulig
å gjennomføre uten at den opphengte personen stryker med etter maks
en halvtime. Kvinnen skal, mot tyngdelov og andre fysiske
umuligheter, ha hengt i flere timer.
Ironi i et absurd teater
Denne saken har fått en del medieoppmerksomhet, delvis fordi mannen
er velutdannet og angivelig skal ha undervist i likestilling. Delvis
også fordi saken fra anerkjent feministhold illustrerer
patriarkatets misbruk av ”barnebruder”. Bevis på kvinnens
egentlige alder er som man forstår et moment til besvær.
Feministvennlige medier har slått saken stort opp og har en del
prestisje å forsvare. Det har også påtalemyndigheten som har
prioritert å reise saken. Mannens forsvarer bestred jussens
forståelse av de fysiske lovene, arrangerte rekonstruksjon av
opphengningen ved hjelp av bilder og fotos for å vise at kvinnens
fremstilling ikke kunne stemme. Dette beviset ble nektet fremlagt i
lagmannsretten. Fordi advokaten svarte på spørsmål fra media om sin
rekonstruksjon, fikk advokaten rettergangsbot fra lagmannsretten.
Ironien i dette
absurde teater er at Høyesterett istemte påvisning av
saksbehandlingsfeil fordi rekonstruksjon ikke ble foretatt. Etter at
Høyesterett sendte saken tilbake til lagmannsretten, driver politiet
febrilsk for å rekonstruere opphengningen på nytt. Fornærmede blir
gitt stadige muligheter til å justere sin forklaring. Blir mannen
frifunnet etter rimelig fornuftig tvil om bevisgjenstandenes
stilling, må kvinnen mest sannsynlig ut av landet. Barnebrudsaken er
blitt en betent og stygg symbolsak. Hva skal justisminister Knut
Storberget si til sine ”to tanker i hodet” - feminister hvis
retten frikjenner for mange menn? Kvinnegruppa Ottars leder Asta
Beate Haaland sier det slik: ”Menn ska dømmast, menn ska setjast
i fengsel”. Rettsstatsprinsippet om ingen straff uten etter dom
synes dermed holdt i hevd.
Feilaktig dom - uten bevis
Vi hører ofte og leser om hvor viktig det er med oppmerksomhet om ”vold
i nære relasjoner”. Når Storberget skal henlede oppmerksomheten
bort fra hijab-rot og annet klønete politikerhåndverk, er det
satsingen på forebyggelse av vold og overgrep mot kvinner og barn
som er det nærmeste å ty til. Visestatsminister Jonas Gahr Støre
følger lojalt opp. Ingen medier stiller de kildekritiske spørsmålene
om rasjonalene for mørketallsmagien som begrunner satsingen. Ingen
medier går kildekritisk til verks for å sjekke gehalten i rettens
rasjonaler når straff skal idømmes og utmåles. Om utmåling av
oppreisning heter det i en høyesterettsdom med gråskjeggen fra
Bjugnsaken, Hans Flock som førstvoterende, med referanse til
Kvinnevoldsutvalg og legitimert kvasivitenskap (Rt 2005 s1749
avsnitt 39):
”Domstolene
kan ikke fortsette å neglisjere gjentatte ønsker om at nivået for
oppreisning må heves, i særlig grad ved vold mot kvinner i nære
relasjoner, som tradisjonelt har vært bagatellisert”.
Bagatellisert? Men like fordømt politisk prioritert i lang tid med
tilhørende ubetinget offentlig omtale. Dommer Flock ble erklært
inhabil i Bjugnsakens erstatningsdel etter sin famøse rettsbelæring
om skyldspørsmålet. Her blander han juss og politikk. Vår mann fra
Nord-Afrika har fått sitt liv ødelagt av en feilaktig dom. Uten
bevis. Også asiaten har uansett utfall av saken fått livet ødelagt.
Selv som norske statsborgere er mennene ubeskyttet mot
voldspåstander og undergraving av sentrale bevistemaer. Kvinnen fra
Nord-Afrika kom hit på falske premisser. Hun jobber nå som tolk i
retten, godt hjulpet av krisesenternettverkene.
|