SERIE I 10 DELER: BRUK OG MISBRUK AV DOMSTOLENE Oslo. Publisert 14.2.2009.
Enerett (C) 2009: Samfunnsmagasinet. Terskelen for å oppsøke advokat for å få hjelp til å løse sivilrettslige spørsmål kan synes lavere enn for la oss si 20 år siden. Noen eksakt empiri har vi ikke, det fins ingen statistikk heller ikke på dette området. Intet sammenligningsgrunnlag. Men det har kommet flere lover, noen av lovene virker opplagt konfliktdrivende (kroneksemplet er barneloven), og behovet for å få veiledning i paragrafjungelen sikrer advokatene solide markeder. Selv om mange av spørsmålene burde la seg løse eller oppløse uten profesjonell bistand. Trivialiseringen av jussen på den ene siden og rettsliggjøringen av privatliv, arbeidsliv og næring på den annen, gir advokater rike muligheter til å praktisere sitt fag. Hvilket fag, vil noen spørre.
Kan dolke en klient i ryggen Setningen som innledet vår serie har gitt mange klienter med uforrettet sak sjokk og vedvarende traumer. Pluss livslang gjeld. Advokaten står mellom klient og system. Hvis advokatens egeninteresser tilsier en mer systemvennlig tilnærming, avvergende strategier for ikke å synliggjøre svakheter (kroneksemplet er bruken av sakkyndige i familiesaker), eller hvis saken er så stygg at advokaten må reagere også som menneske, velger advokaten i regelen å sikre sitt eget levebrød. Advokater blir godkjent i et system som også kan ta fra dem bevilgningen, som kan redusere deres salærkrav, eller ved andre mer subtile reaksjoner straffe oppsetsige advokaters klienter med usaklige tap og omkostninger. Rettens eget sviktende begrunnelseskrav tar seg av hvitvasken: ” .. finner det åpenbart at saken ikke kan føre frem”.
Jussens raffinerte finesser ”Hvor stor sjanse har jeg til å vinne frem?” vil klienten ofte spørre. Advokaten kan tilpasse svaret etter klientens prosessiver. Her ligger opplagt et dilemma som bør få klientsamfunnet til å skjerpe, ikke bare sine forbrukerkrav overfor rettens profesjonelle aktører, men også egen bevissthet om motiver. Vi ser jikanøse barnefordelingssaker vinne frem. Barnet og den utstøtte forelderen mister gjensidig kontakt, advokatene sitter tilbake med 6-sifrede honorarer som resultat av et skittent spill de er med på å regissere – med rettens velsignelse. Man skulle tro at fagfolkene alltid må bære det tyngste ansvaret. Men altfor ofte ser vi drittsekk-advokater gå fri etter at deres konfliktstrategier har ødelagt forholdet mellom partene og uskyldig tredjepart for evig tid. Sjelden eller aldri ser vi denne risikoberegning gjort faglig rede for.
Smakløs ansvarsfraskrivelse Ansvarsfraskrivelsen er smakløs, den er dessuten dyr og ødeleggende for grunnleggende tillit til domstolenes forvaltning av lov og rett. Men det stopper ikke her. Eller rettere: det begynner gjerne med en annen mekanisme vi kan kalle umyndiggjøring. Når advokaten tar saken, tar han oftest saken fra deg. Advokaten stiller gjerne krav om at du må gjøre som han sier, er lite imøtekommende overfor kritikk, og lite lydhør når sakens materialitet skal presenteres og sorteres. I følsomme saker med til dels delikate private ingredienser kan du som klient risikere at din familiehistorie – individuelt eller også kollektivt – tilpasses eller forvrenges for å tekkes rettens overfladiskhet. I verste fall selges ditt liv ut, uten relevans for sakens gjenstander og bevistematikk, mot en meget høy pris du selv må betale. Økonomisk og menneskelig.
Kan aktivt motarbeide en klient Retten tvang
gjennom Stabells forsvarerposisjon, tiltross for at juristutdannede
Orderud (og flere våkne lekfolk med ham) tydelig kunne se at advokat
Stabells strategi med sin subsidiære fremstilling av
medvirkningsrollen, i realiteten innebar en erkjennelse av skyld Per
Kristian Orderud ikke kunne gå med på. Klienten opp mot systemets
interesser. Tidligere i saken var de fire tiltalte – to og to, og en
og en – spilt ut mot hverandres angivelige utsagn. Tekniske bevis
var det smått med. I en slik sak hvor mye står på spill, ikke minst
for justisvesenet (de tiltalte risikerte på sin side lange straffer
for noe de kanskje ikke hadde gjort eller medvirket til), er
administreringen av saken vesentlig. Lojale medspillere blant
tiltaltes forsvarere kan være det avgjørende moment til å bikke ”troverdighetsvurderingen”
i den retning systemet ønsker. Selv om bevisbyrden er på det
offentlige, og forsvarervalget angivelig er fritt. |