SERIE I 10 DELER: BRUK OG MISBRUK AV DOMSTOLENE Oslo. Publisert 24.4.2009.
Enerett (C) 2009: Samfunnsmagasinet. Kan
mistenkes for å spekulere i rabatt Det er ingen dårlig ide å avlaste retten slik at småkravssaker blir behandlet i folkedomstolen. Medlemmene er trukket ut av lokale kommunestyrer. Forliksrådet arbeider med å få til forlik, men avsier dommer som blir retts- og tvangskraftige, hvorav en del uteblivelsesdommer hvor innklagede part ikke møter. Anekdotiske erfaringer fra forliksrådet tyder på at det ikke alltid er like mye å hente. En del skyldnere kan mistenkes for å spekulere i å få rabatt ved å inngå kompromisser som i realiteten setter både kravberettigede og forliksrådet i forlegenhet. Samme tendens ser man også i retten: skal den som krever noe på opplagt berettiget grunnlag i det hele tatt få noe som helst, må det fires på kravene. Det er ikke uten videre gitt at man kan nyte godt av juristenes respekt for juss og rettssikkerhet undergitt domstolenes ramme. Viser
vrangsiden ut Tvangsfullbyrdelse er namsfogdens arbeidsområde. Kravet må være grunnlagt f. eks i en dom. Men her trenger vi ikke gå lenger enn til Barnelovsystemets manglende beskyttelse av samværsretten for å se at det er lovens mangler som skaper belastende saker. Det nytter ikke å ha rett i henhold til lov, vedtak eller kontrakt, man må gjøre kravet gjeldende hvis det ikke oppfylles automatisk. Og har man ingen automatisk rett til å gjennomføre f. eks samvær i henhold til lov eller utenrettslig avtale, må man først gå veien om retten før man bruker rettsmidler for å tvangsfullbyrde. Når slike parallelle prosesser går i retten, viser retten som regel vrangsiden ut: Man vil ikke innrømme systemfeil og belaster tapende part hele pakken, inkludert savnet etter barnet. Manglende juridisk komeptanse Til systemets ”forsvar” kan det eventuelt sies at lov om Tvangsfullbyrdelse ikke egner seg for tvangshenting av barn. Men da reiser en annen problemstillings seg: hvorfor er det noen rettigheter som følger direkte av lov, mens andre rettigheter må prøves. Kanskje for at systemet skal få muligheten til å ha ryggen fri når upedagogiske lovverk blir eksponert i praksis. Tvangsfullbyrdelsesloven er utarbeidet for andre formål. I utgangspunktet for å sikre at gjenstander tilkommer rett eier også ved kjøp/salg og overdragelse. Men krav må gjøres gjeldende. Gitt at dommerparet Høyer har rett: at manglende juridisk kompetanse går på rettssikkerheten løs. Hvordan kan systemet forbedres? Hva skal det egentligs mekles om når kravet er reelt og utvilsomt dokumenterbart? Summarisk rettergang har ingen god klang. Men hvis kravet er begrunnet og definert, og sakens bakenforliggende materialitet ikke skaper kluss i prosessualiteten, burde saken være klar. Mekling høres fint og flott ut, men er i realiteten et spill av tid. Mekling er i realiteten til for at domstolssystemene skal virke mindre konfliktorienterte og strenge. I stedet oppnår man at domstolene mister respekt og autoritet fordi avgjørelsesprosessene tværes ut, bevisene forvitres, tvistegjenstandene forskyves og begrunnelseskravene undergraves (både i sivile og straffesaker). Domstolene har for mange saker, rettsliggjøringen har senket terskelen for å bringe saker inn for domstolssystemet. Hovedproblemet er domstolenes manglende pedagogiske ressurser for å klargjøre forholdet mellom fakta og juss slik at tilfanget av saker kan reguleres. På advokatkontorene, i en reflektert dannet offentlighet, og privat. Noen blir
dårlig behandlet Noen har faktisk blitt
dårlig behandlet – i og utenfor retten. I høyere rettsinstanser
sitter noen skarpskodde jurister opptatt av prinsipielle spørsmål,
ikke nødvendigvis av alminnelige menneskers tarv og småkrav. Når
retten finner at en småkravsdom (for eksempelets skyld tar vi et
inkassokrav med basis i saksomkostninger for vunnet
barnefodelingssak på 120 000 hvor både betaling og legalt
rettskraftig samværsrett er uteblitt) ikke når lenger i systemet,
kan ”den tapende part” (vi tillater oss en liten tvetydighet)
fortsette til Strasbourg som kan finne ut at EMKs artikkel om
rettferdig rettergang er krenket. For å få saken gjennom første
nåløye i EMD må som kjent alle rettsmidler benyttes. Dermed kan anke
bli det normale, ikke forlik. Noen blir dårlig behandlet. At de
samles i domstolene er rett om ikke nødvendigvis rimelig. |