- Jan Hansen har aldri overdrevet sin historie eller løyet om noe av det han ble utsatt for av grove overgrep på Bergens Guttehjem. Jeg tar også sterk avstand fra den grove urett Jan Hansen er blitt utsatt for i ettertid. Det sier Jan Ingolf Nilsen.

Oslo. Publisert 2.5.2013

Av Ole Texmo

«Eneste gang vi fikk fårepølse var da Kniksen var innom for å sjonglere. Ingen turte å røre brødskivene». Det forteller Jan Ingolf Nilsen, i likhet med Jan Hansen født 1948, med opphold på Bergens guttehjem fra 1959-63. Hansen tilbragte fem år på Garnes, fra 1957-62. Vi møter Nilsen og Hansen samtidig i Nilsens hjem i en østlandsby i april 2013.

Opplevelsene på Garnes sitter i, men begge disse Garnes-gutta har klart seg brukbart til tross for overgrepene de har vært utsatt for. Men noen traumer har satt seg, minnene om maten de fikk servert og tvunget til spise, for eksempel. Saker og ting tyder på at selv om barnehjemmet produserte mat, og guttene var priset som arbeidskraft, fikk man tilsendt mat fra Bergen utgått på dato.

Jan Ingolf ble sendt på barnehjem fordi han ikke kom overens med sin voldelige stefar: «Jeg aksepterte ikke stefaren som min far, dette ble et problem og det letteste var å sende meg bort slik at man ble kvitt meg. Jeg ble fortalt at jeg bare skulle være på Garnes noen måneder». Jan Hansen nikker gjenkjennende til det siste.

Også Jan Hansen skulle bare være noen måneder, for å avlaste en syk skilt alenemor, men ble 5 år til han klarte å rømme for godt. Jan Ingolf husker godt episoder fra Garnes, enkeltpersoner og konkrete overgrep. Han reagerer sterkt på måten Jan Hansen ble mistenkeliggjort gjennom Bergens Tidende i 2002: «Jeg var selv vitne til hvordan Jan ble mishandlet, bl.a en gang med hesjestaur på noe vi kalte for Apellplassen».

Jan Ingolf ble selv mishandlet både fysisk og seksuelt, men fikk langt mindre utbetalt i billighetserstatning fra stat og kommune, til sammen 600 000, enn enkelte av «Garnes-kameratene» som lot seg bruke av Bergens Tidende til å så splid. «Jeg fikk aldri tilbud om skole, dro til sjøs i mange år, slet med mine plager, men har ikke pådratt meg noe rulleblad, verken for rus eller vold» Jan Ingolf forteller at han ble dimitert fra marinen av medisinske grunner: «Jeg greide ikke innordne meg, tålte ikke at folk tok på meg». Han forteller også noe annet interessant: I 2001 fikk han tak i dokumenter fra Byarkivet som bl.a dokumenterte at han var flink på skolen. Frem til stefaren kom inn i bildet og Jan Ingolf ble sendt på Garnes. Også Jan Hansen har undersøkt hva arkivene forteller. For hans del en total ansvars-fraskrivelse for uteblitt skolegang. Også Hansen har fått mye mindre utbetalt enn de fleste andre av gutta fra Garnes, av dem flere som beskyldte ham for å fare med løgn, og som BT grep begjærlig fatt i når BTs egen undersøkelsesjournalistikk på ikke ukjent vis skled over i sosialpornografi. Når vi møter de to godt voksne Garnes-gutta, er det ingen bitterhet å spore, heller en blanding av galgenhumor og en holdning som sikkert formidler noe både felles og individuelt: man lider i stillhet og kommer seg videre i livet. Nilsen fremstår som en stødig kar, han er klar på hva han har vært utsatt for og at han nå står frem med sin historie. Samtidig reagerer han på den type urettferdighet som Jan Hansen har vært utsatt for. Nilsen både husker og kjenner delvis historiene til de som har uttalt seg til BT, samt de 3 som begikk selvmord under den tiden avsløringene pågikk. Jan Hansen fikk høre fra enkelte av «Garnes-kameratene» som lot seg bruke av BT, at det var Hansens skyld at de 3 begikk selvmord på tiden for avsløringene. Som vi husker uttrykte journalist Marianne Røiseland i sin metoderapport for SKUP at selvmord var en pris man var villig til å betale.

- Jan Hansen har aldri overdrevet sin historie eller løyet om noe av det han ble utsatt for av grove overgrep på Bergens Guttehjem. Jeg tar også sterk avstand fra den grove urett Jan Hansen er blitt utsatt for i ettertid. Det sier Jan Ingolf Nilsen (bildet) til sfm.no. Foto: IMR.

Både Nilsen og Hansen sier at det var kjent blant alle på Garnes at det vanket en pedofil lærer som oftest kom om kvelden og hentet med seg gutter fra sovesalene. Bergens Tidendes «kilder» har ikke nevnt denne personen, som ifølge Nilsen og Hansen fikk så mye bank av noen av Garnesgutta at han ikke viste seg mer. Det er lite tenkelig at BTs hovedkilde Kjell Thevik var uvitende om denne pedofile.

Som vi forstår eksisterte det en merkelig blanding av samhold og konflikt blant gutta fra Garnes, vanskelig for utenforstående å skjønne helt. Til dette kommer også en faktor vi kan kalle for skam. I kombinasjon med fryktkulturen som hersket på guttehjemmet. Både Nilsen og Hansen sier at svært mange av Garnes-gutta ble kriminelle, deler av den uformelle oppdragelsen gutta imellom gikk også ut på at man skulle ta igjen for beskytte seg. Ikke alle guttene ble utsatt for mishandling eller overgrep, beskyttelseskulturen var differensiert. Men både Nilsen og Hansen er enige om at
«få slapp unna».

Bergens Tidende nevner altså ikke den etter Nilsen og Hansens utsagn velkjente pedofile. Sammenlignet med hvordan Marianne Røiseland beskriver forholdene på Morgensol gjennom sine intervjuobjekter er dette muligens en pussighet, eller kanskje er det ikke merkelig i det hele tatt, slik journalisten driver sin kildekritikk: «I januar 2002 reiste jeg til Gudbrandsdalen for å snakke med Grete. Hun sa hun husket lite. Men øynene fikk et vilt og oppsperret preg når hun snakket om konkrete steder og mennesker som hadde vært tilknyttet stedet. Ved å tenke gjennom når hun med øynene hadde reagert så kraftig, kom jeg til at det måtte ha vært en overgriper til ved hjemmet. En jeg ikke hadde hørt om» (metoderapport 20.01.2004 side 5)

Hvorfor er ikke BT interessert i den kjente overgriperen på Garnes? Har avisen valgt bort utsagn og kilder som helt opplagt ville nevnt et slikt tilfelle når nettopp de verste overgrepene skulle dokumenteres? Er det rett og slett litt for mange interesser som må beskyttes til at BT går seriøst inn for å finne ut av saker og ting? I det famøse oppslaget 25.07.2002 gir BT inntrykk av å ha «snakket med flere Garnes-gutter som hevder de to tidligere medlemmene av foreningen (støttegruppen som BT bidro til å splitte, red.anm) har snakket usant om oppholdet på barnehjemmet. Blant annet skal en ansatt ha blitt fremstilt som pedofil, en anklage de andre stiller seg uforstående til (min uth.). En av de to skal ha lagt frem bilder for Granskningskommisjonen som bevis for fysiske overgrep».