Publisert 26.5.2017
Foto: Colourbox
Av Wilfred Høsteland
I India er kyrene hellige – d.v.s. at hvordan de oppfører seg og hvor mye ulemper de lager, kan man ikke flytte eller jage dem. De får bare være der de er til det faller dem inn å flytte på seg. Hvis de flytter på seg! Her har vi kjernen i norsk presse anno 2017. De fleste av landets aviser har enten vært et partiorgan, eller er det, og har da en slags forpliktelse til å forsvare «sitt» partis politikk og utsagn vedkommende partis representanter uttaler. Så får avisene sitt dilemma. De skal nemlig – også ut fra egne prinsipper og løfter – bidra til ytringsfriheten. Det er en svært viktig og selvsagt del av et sant demokrati. Og nesten enhver redaktør og talløse journalister lovpriser ved en hver anledning pressefriheten og ytringsfriheten i Norge. I hvert fall fra talestoler ved festlige anledninger. Og ved festlige anledninger er det jo ikke alltid at selv talerne er helt edru!
Tiden er inne for slakt
Unntaket i norsk ytringsfrihet er at man må være såkalt politisk korrekt! Ikke komme med kontroversielle uttalelser som kan såre innvandrere, venstresiden, homofile eller Israel-hatere. Det er nemlig de fire fremste hellige ku-rasene i Norge. Da gjelder ikke ytringsfriheten lenger! Da finner pressens tjenere frem munnkurven og de retter en pekefinger mot den som prøver seg – av og til også en knyttneve. Papirkurven står alltid klar for leserinnlegg og brukes flittig. Slik bidrar pressens representanter også til en effektiv resirkulering av papir – bidrag som virkelig monner! Ordet pressefrihet viser seg å bety at avisene har full frihet til å kassere ethvert «upassende» leserbrev. Slik blir pressefriheten automatisk en effektiv bremse for ytringsfriheten. Slik beskytter pressen sine favoritt-organisasjoner, partier og fremstående personer. Mottoet synes å være at Knebling er det beste våpen (mot ytringsfriheten).
Man skal tilbake en del årtier for å komme inn igjen i den tiden avisene brukte klisjeer – d.v.s. sinkplater for å trykke bilder og tegninger. Det er avleggs takket være ny teknologi. Men klisjeene har fått et eiendommelig come-back i form av en standard-linje som debatt-innsendere har fått stifte bekjentskap med i en del år: «Vi hadde dessverre ikke plass til ditt innlegg denne gangen!» Dette er avisenes klisje nr. 1 anno 2017. Den er ikke lenger i sink, men har sitt utspring i sensurens og kneblingens rike – et rike som styres med hard og totalitær hånd av dem som med sin andre tunge påstår at de representerer ytringsfriheten! De kan ikke knekke våre penner, men rive i stykker våre innsendte manus. Slik foregår mediekrigen mellom pressen (Kong Salomo) og Jørgen Hattemaker. På høy tid at norsk presse får så hatten passer – fra Jørgen Hattemaker! La oss begynne å flytte de hellige kyrene som bare står i veien. Tiden er inne for slakt! Men bedervet kjøtt er som kjent ikke spiselig.
Presses vernede temaer
Selv om det hardnakket benektes fra redaktørhold i en rekke norske aviser, så er der spesifikke temaer som pressen verner om – det er nærmest fredete temaer (og holdninger) som ønskes å bli holdt utenfor enhver debatt. Hvis dette ikke hadde vært tilfelle, så hadde man fått inn slike «kontroversielle» temaer i debattinnlegg, men det synes ganske umulig. Det er også et stort paradoks at temaet ytringsfriheten også er blitt et ikke-tema i norsk presse. Hvorfor? Selvsagt fordi en rekke norske redaktører og journalister så utmerket godt vet at her tråkker man på en svært ømtålig tema – for pressen vel og merke! Lesernes ytringsfrihet har nemlig de siste årtiene blitt mer og mer begrenset for ikke å fornærme/irritere visse samfunnsgrupperinger. Dessuten må ikke leserne bli minnet om negative sider ved slike temaer i utide.
Ut fra egen erfaring (og jeg er langt fra alene!) – så kan man spare seg kritiske innlegg om f.eks. pressens/medienes beskyttelses- og forsvarsmessige holdning til homofili, innvandring, m.m. – og ikke minst positive innlegg om Israel og jødene. Dette er blitt tre tabu-emner i norske medier. Da der i fjor skulle feires såkalte homodager i Bergen (og Oslo) med en temmelig vulgær og usmakelig parade – og regnbueflagg endatil på offentlige flaggstenger,- nyttet det ikke å få på trykk kritiske innlegg i avisene. Slike «flagg» ble heist rundt Rådhuset i Bergen og på Bergenhus Festning (militært område), og mange ble rasende for slik misbruk av offentlige flaggsteder. Men kritikk gjennom avisene nyttet ikke. De kom ikke på trykk. Og så benekter norske redaktører at de bedriver blokade og sensur av leserinnlegg!!
Tørr ikke ta debatten?
Så har vi innvandringsdebatten, – et tema som opptar størstedelen av norske velgere/lesere. Norge fører en hodeløs innvandringspolitikk (i likhet med Sverige) og bruker hvert år så digre milliardbeløp på innvandring at beløpene nektes offentliggjort for folket – for dem som finansierer hele galskapen. Og hvis man forsøker seg på å kritisere visse innvandrergrupperinger,- som f.eks. muslimer med tildekkete ansikter, så får man heller ikke det på trykk. Disse anonyme fjesene skal også for en hver pris vernes – selv om ingen har sett dem!! Men man skal vær så god bidra til å integrere disse uidentifiserte individene som selv helt klart ikke å bli integrert – bare de får penger og tak over hodet! Og det får de her i landet – verdens mest banale og naive sosialkontor.
Midtøsten-debattene er også blitt et ikke-tema så snart man ytrer støtte til Israel og jødene – så snart man støtter Midtøstens eneste demokrati som i en menneskealder har blitt truet av sine aggressive muslimske naboer som norske medier i sin falskhet kaller «palestinere»! Man skal nemlig heller ikke – selv med historisk dokumentasjon – påpeke i norske medier at «Palestina» og «palestinerne» aldri har eksistert som land og folk! Likevel kjemper norske medier for å «gjenopprette» dette fantasilandet som terrorkongen Yassar Arafat oppfant etter 6-dagers krigen. Og norske medier støtter langt på vei alle hylene fra venstre-ekstremistene – inkl. LO, om å boikotte en demokratisk stat som hver dag kjemper for sin eksistens!
Tør norsk TV og norske aviser å ta opp – på bred basis – debatten om norsk ytringsfrihet? Neppe! Fordi de selv daglig hardnakket kjemper for å opprettholde sin form for sensur og knebling av tituseners meninger! Der sies at vi har en fri presse. Ja den representerer norske redaktørers egen frihet til å stenge ute lesere med meninger som ikke er «politisk korrekte» – d.v.s. i forhold til norske mediers offisielle holdning og ståsted. Norsk presse misbruker sin makt på en ganske stygg måte som etter hvert må og skal opp til offentlig debatt. Så får pressens/medienes representanter blånekte så mye de vil – virkeligheten kan de i hvert fall ikke benekte! Vi forlanger vår ytringsfrihet tilbake – ikke lenger tråkket på av norsk presse!
