Publisert 22.6.2020
Foto: Colourbox
Nå vil jeg ta for meg noe som jeg stadig hører. «Vær Varsom-plakaten». Hva betyr så den? Selvfølgelig må det bety at pressen må være varsom og ikke skade noen individer, ved å skrive sladder om en person, bare fordi han eller henne ikke er likt. Det kan i politikken være en del misunnelse som gjør at noen ser en kjent politiker på ett utested, som danser med en kvinne. Dette er en hendelse som har funnet sted. Det er politikere høyt oppe i systemet som gjerne så att denne politikeren som hadde mer popularitet enn partilederen mistet sin posisjon som nestleder i partiet, men hva ble da ny nestleder i partiet, kun for at VG der brøt ”Vær varsom-plakaten”.
Pressen går for å være den fjerde statsmakt og med rette. Pressen har uhyre stor makt, faktisk har pressen større makt enn selv Kongen har og det i selv forteller veldig klart hva slags makt som ligger hos landets redaktører og journalister. En journalist og redaktør har like lite lov til å være partiske som dommerstanden i Norske domstoler. Dessverre mangler man en lov som dikterer journalistene, annet enn denne vær varsom plakaten og den bruker de veldig flittig når man skal prøve å få ut sannheten til folket om alvorlige feil og lovbrudd hos landets politikere, men sannheten, hva er det? Det er på både godt og vondt. Det betyr at det må tas med alle de feil som begås av politikerne. Om ikke det gjøres, blir det bare propaganda som norske media var så raske til å kritisere Sovjet, å spre kun propaganda.
Sovjet hadde en avis som het Pravda. På Norsk betyr Pravda sannhet, men i det gamle Sovjet var det lederne som dikterte hva som var sannhet eller ikke. I Norge er det nesten det samme. TV 2 ble truet en gang med tap av konsesjon, om de ikke fjernet ett program de ikke likte noe særlig, det var Lønning og Staff. Politikerne likte dårlig å bli kjørt fra skanse til skanse. Avisene kan miste pressestøtten om de skriver noe som politikerne ikke liker og de liker ikke å bli fortalt at Norge faktisk har en Grunnlov som skal følges fra § 1 til § 122.
I 1992 inviterte jeg VG å følge en sak i retten, en sak om jeg tapte ville følge at jeg ville få inndratt arbeidstillatelsen. Dette var brutalt, men slik var det. Det løyve jeg hadde fått til fylte 70 år ble fratatt meg. Det kan bare det å begå en kriminell handling som ville kvalifisere til det. Der brøt VG ”Vær varsom plakaten”, ved ikke å informere folket om den uretten som ble utført. Jeg er skråsikker på at mange har lidt den samme skjebne som jeg, som aldri har kommet frem i lyset, takket være redaktørenes feighet.
Hans Bauge
Samfunnskritiker.
Redaktørens merknad: Vi i sfm.no ser det som meget viktig at også våre lesere melder fra om det er noe de mener bør korrigeres, er feil gjengitt eller regelrett usant. Både som privatperson, frilansjournalist og ansvarlig redaktør, så har jeg virkelig fått oppleve hvor gjennom råtten norsk presse kan være i visse tilfeller. Et av organene, Bergens Tidende, er et medium jeg personlig og aldri noen gang kommer til å tilgi for nettopp spredning av løgn og usannheter. Vi i sfm.no gjør vårt beste for å publisere fakta, ikke svada og godt planerte karakterdrap, og bare for å vinne til seg flere lesere og tjene godt på nettreklame. Et slikt presseorgan har ikke mye å gjøre ute i et demokratisk samfunn. Red.