Publisert 13.5.2020
Illustrasjonsfoto: Colourbox
Debatten omkring innvandring og integrering har igjen skutt fart i det norske samfunnet, og slettens ikke uten grunn. Det hersker i dag ganske så store meningsforskjeller blant folk flest i Norge, og tydeligvis også blant våre politikere. At mange av våre folkevalgte, på tvers av det politiske landskapet, i lang tid har vært blåøyde og naive m.h.t. til innvandring og integrering, bør det ikke herske tvil om.
Klare signaler om å ikke ville la seg integrere i Norge, ei heller utvise respekt for lov og orden, har ikke uteblitt fra en del innvandrere. Det finnes mange eksempler på akkurat det. Flere norske medier har over tid brakt en rekke kontroversielle budskap fra bl.a. den nå utviste islamisten fra Nord Irak, Mulla Krekar. En rekke meninger og holdninger som denne har kommet med over tid, ikke minst stått for offentlig, har uten tvil rammet andre muslimer. Vi snakker da om muslimer fra flere land og deres etterkommere som har funnet seg vel til rette i det norske samfunnet.
Hva er så den egentlige årsaken til at enkelte utlendinger ikke vil integreres i Norge? Om vi ser på etniske nordmenn i forbindelse med integrering i andre land i verden, så oppstår det meget sjelden problemer. Som innfødt norsk, lærer man også tidlig å holde på verdifulle tradisjoner, lokale og regionale kulturer, noe andre lærer andre steder i verden. Vår nasjonaldag, vår nasjonalsang, vårt flagg, er alle viktige nasjonalkulturelle verdier som de aller fleste av oss ikke vil gi slipp på. (Globalistene er vel unntaket, de som ønsker å rive ned nasjonalstaten).
Vi finner nordmenn i ganske mange land i så godt som alle verdenshjørner. Det er derimot ikke ofte at medier bringer nyhetsoppslag om nordmenn som har begått alvorlig kriminalitet i andre land. At det skjer fra tid til annen kan vi ikke underslå. Men prosentandelen av nordmenn som begår alvorlig kriminalitet utenfor Norges grenser, er meget liten i forhold til hva utlendinger begår i Norge og i de skandinaviske land. De aller fleste nordmenn finner seg ganske raskt til rette i det landet de velger å slå seg ned i, og enten det nå er snakk om ferie, permanent bosetting eller for en kortere eller lengre periode. Hvorfor gjøre ikke enkelte utlendinger det i Norge?
Innvandrere i Norge krever at alle etniske nordmenn skal respektere deres religion og kultur. Det i seg selv er ikke et umenneskelig krav å stille. Men så viser det seg flere ganger at den gjensidige respekten som innvandrere krever fra nordmenns side, bare gjelder en vei. Og når enkelte overhodet ikke vil integreres i vårt samfunn, ei heller respektere norske lover og regler, hva skal de da i Norge å gjøre i det hele tatt? Det er helt essensielt for alle mennesker, og helt uavhengig av deres etniske, nasjonale eller religiøse tilhørighet, at man tilpasser seg i det landet man velger å oppholde seg eller bosette seg i.
Det har aldri blitt krevd fra norske myndigheters side at alle utledninger i vårt land, må avstå fra praktisering av egen religion, kultur og tradisjoner. Ikke så lenge disse ikke bryter med norsk lov. Det er derimot et minstekrav at hver og en – til enhver tid, utviser gjensidig respekt for gjeldende lover og regler. Her svikter det ofte. Det hører også med til vanlig folkeskikk at man selvsagt respekterer andre mennesker i det landet man til enhver tid måtte befinne seg i. Og gjør man det, så havner man som regel ikke i konflikt med noen. Alle må lære å tilpasse seg i et hvert samfunn. Og det er det fullt mulig å gjøre for enhver bare viljen er tilstede.
Redaksjonen i sfm.no
