Publisert 1.4.2022
Foto: Colourbox
Det er viktig at det blir informert bedre om endringen i viltforskriften når det gjelder ville dyr. Viltloven ble nylig endret når det gjaldt rehabilitering av ville dyr.
Iht. Viltforskriften §2-10 skal de som treffer på vilt som åpenbart er sykt, skadet eller hjelpeløst, så langt som mulig hjelpe dyret på stedet i samsvar med bestemmelsene om hjelpeplikt i dyrevelferdsloven.
Sykt eller skadd vilt kan ivaretas for rehabilitering, dersom viltet i løpet av kort tid kan tilbakeføres til sitt naturlige miljø. Ivaretakelsen skal skje i samråd med veterinær. Den som tar hånd om dyr for rehabilitering skal straks varsle Mattilsynet, som kan bestemme hvordan ivaretakelsen skal skje, og eventuelt beslutte at viltet skal avlives.
Miljødirektoratet ønsket i utgangspunktet at ivaretakelse og behandling kun skulle skje etter vurdering fra kommunen i samråd med Mattilsynet. I praksis ville da selv ikke veterinærer få utøve sin yrkesplikt og behandle ville skadde dyr uten å først søke om det, ikke engang om de kom over et skadd dyr selv.
Det fremsto som om forskriften bygget på en ideologisk tanke om at det er problematisk at mennesker bryr seg om og vil hjelpe ville dyr. Mange ville ansett seg som kriminell dersom man valgte å hjelpe istedenfor å vente på svar fra kommunen.
Den nye viltforskriften ble en seier for de ville dyrene. Rehabilitering av dyr krever ikke tillatelse fra kommunen i den endelige forskriften. Det er nå lov å rehabilitere dyr i samråd med veterinær, og det skal gjøres på en slik måte at dyrene skal kunne slippes ut i naturen.
Svein Otto Nilsen
Fylkestingsrepresentant for Pensjonistpartiet i Trøndelag
