Publisert 26.11.2018
Foto: Colourbox
Der er ingen forskjell på Kristelig Folkeparti, Fremskrittspartiet eller de andre partiene når det gjelder å love å lyve. Kampen om makt og prestisje går foran alt annet – moralen tråkkes ned, og politikerne har innøvd en spesiell teknikk når det gjelder å prøve å snakke seg ut av tidligere løfter og andre uttalelser. Det kunne vært fornuftig som en reporter for noen år siden uttalte; – «de burde tilsette en bortforklarings-minister»! Dette gjelder uansett hvilke partier som sitter med makten.
Det vil kreve altfor stor plass – ja det ville være umulig – å ramse opp alle de løgner som har vært servert bare i løpet av de siste 5-10 årene. Men jeg tror likevel at folk flest er såpass våkne at de for lengst har oppdaget og avslørt alle løftebruddene og all løgnen. La oss se kort på noen høy-aktuelle partier som for tiden nærmest er i en krigs/vennskaps-situasjon, for en slik situasjon er ikke uvanlig innen politikken. Fremskrittspartiet lovet høytidlig og tilsynelatende ærlig at dersom de kom i en maktposisjon – som de nå har vært i 5 år!! – skulle bompengene bort, og så vidt jeg husker skulle der også komme en nasjonal lov mot at kommunene skulle kunne innkreve eiendomsskatt. Skatter og avgifter skulle kort sagt reduseres betydelig, og byråkratiet skulle også reduseres kraftig. Det motsatte har skjedd for alle de her nevnte punkter – og for mye mer!
Men så viste det seg at Høyre også skulle gi blaffen i gamle holdninger og løfter. Skattene ble bare redusert betydelig for de rike, – diverse avgifter gikk opp og nye avgifter kom til. Fremskrittspartiet var kommet i en maktposisjon, og turde ikke opponere, og fulgte villig med. De svelget ikke bare kameler men dinosaurer! Partiet havnet helt i lommen på Høyre, og der befinner de seg fortsatt. Høyre hadde altså også snudd og ble et avgiftsparti som også visste å bruke sin makt til å gå på tvers av folkeviljen ved et dusin såkalte reformer som de aller fleste involverte var sterkt i mot, og som allerede har vist seg å være mislykket. Høyre ble et diktatorisk parti under mottoet – Hvis du ikke vil så skal du!» Og Høyre har som kjent aldri vært et parti for folk flest – spesielt ikke for lønnstakerne og de svake i samfunnet.
Venstre ville ikke samarbeide i regjering med Fremskrittspartiet, men maktbegjæret ble for stort, og de gikk inn i regjeringen mot alle demokratiske spilleregler. Høyre måtte nemlig ha med seg flest mulig for om mulig å oppnå en flertalls-regjering. Kristelig Folkeparti ville heller ikke i regjering med Fremskrittspartiet. Men så ble maktbegjæret for stort der også, og de sonderer – når dette skrives – for om mulig å bli tatt inn i regjeringen. Altså i tilfelle to mikropartier dels under sperregrensen i regjering takket være Høyre! Men FrP liker ikke å få KrF med – men det er jo hyggelig også for dem å eventuelt kunne oppnå en flertalls-regjering! KrF lovet sine velgere ikke å gå i regjering med FrP, og har nå mistet et firesifret antall medlemmer på kort tid for sin uærlighet og løftebrudd.
Hadde Arbeiderpartiet og KrF kunnet alliere seg – sammen med Senterpartiet og eventuelt SV. Hadde man i hvert fall kunne få bort den sittende regjeringen – en regjering som utvilsomt har historisk rekord i upopulære tiltak blant folk flest. Så hadde man heller måttet akseptere en Støre-regjering – inntil videre. For tiden tror jeg det ville vært bedre – tross alt. Der er sannelig mye som må på plass igjen når Solberg-regjeringen en gang fratrer! Men løftebrudd fra politikerne må vi nok utvilsomt leve med også i fremtiden – uansett fra hvilket parti!
Wilfred Høsteland
