Publisert 15.10.2017. Oppdatert.
Av Jan Hansen, ansvarlig redaktør
Illustrasjonsfoto: Colourbox
Ganske mange politikere på hjemmebane og i andre land – verden rundt, går ikke av veien for å lyve, direkte villede, og bløffe for både velgere og folk flest i utøvelsen av sitt embete. Det gjelder på de aller fleste områder i politikken, og hvor store løfter sitter temmelig løst foran de aller fleste valg. Når valget er over, flyr også de fleste løfter bort med vinden. Et søk på Internett kan virkelig bekrefte at så er tilfelle.
De nye «skjellsordene»
Politikerforakten er også økende i Norge, og skader dessverre politikere med ærlige hensikter. Det synes også langt viktigere for ganske mange av dagens politikere å framstå som ”politisk korrekt”, selv om de også er personlig klar over at de fra tid til annen, foretar seg handlinger som både er lovstridige og politisk ”uansvarlige”. Er det likevel riktig å være ”politisk korrekt” til enhver tid, i enhver situasjon, og bare for å være det? Det snakkes også i dag om politikeres rett til å ytre seg, en rett de og har iflg. grunnlovens § 100.
I dag er også ord som ”innvandrer”, ”flyktning”, ”asylsøker”, ”grensekontroll”, ”fedreland” og ”nasjonale verdier” m.fl., nærmest blitt for rene skjellsord å regne i ulike forbindelser. Dette har sfm.no skrevet om tidligere, men temaet er like aktuelt. Politikere generelt, og media, må ikke være redd for å ta seriøse debatter om tema som her er nevnt. Mange politikere, og uten å gå spesifikt inn på person- og partinavn, mener det ikke er ”politisk korrekt” å ta debatter om eksempelvis ”asylsøkere” og ”flyktninger”, slike som begår gjentatte kriminelle handlinger innenfor EU/EØS og Schengen. Ei heller vil de ta debatter om ”flyktninger” som kommer til Europa på bevislig falske grunnlag.
Slike ”flyktninger” ødelegger enormt mye for reelle flyktninger med ærlige hensikter, og som har helt andre mål enn å bli kriminell. Mange politikere mener at slike tema er med på å ”diskriminere” og ”stigmatisere” visse folkegrupper og nasjonaliteter. Det kan også virke som at ”toneangivende” medier, aller helst vil unngå enhver form for debatt som omhandler tema som her er nevnt. Er dette ”politisk korrekt” å gjøre, eller handler det mer om unnfallenhet og ren feighet fra både medias og politikeres side? (Også en årsak til at ekstreme grupper på flere sider av de politiske barrikadene nå vokser, og samfunnet splittes mer og mer opp).
Ytringsfrihet og ansvar?
Så kommer paradoksene, noe de ofte gjør i både politikk og i såkalte ”toneangivende” medieoppslag. Reinspikka reklame, ofte i beste sendetid, og for svært ekstreme terrorgrupper og deres sympatisører, synes for mange medier og politikere å være helt ”politisk korrekt” å formidle i full skala. Til alle tider på døgnet, til alle mennesker i alle aldere, til og med til småskolebarn som også ser på tv, lytter på radio, surfer på Internett og ofte blar i aviser og ukeblader. Er dette forsvarlig å gjøre, ikke minst av hensyn til barna og de unge, og helt uavhengig av nasjonalitet, etniske tilhørighet eller opprinnelse? Barn og unge kan nemlig bli påvirket av det de både ser og får høre om. Realitetsforståelse får ingen før man nærmer seg 25 år.
Media formidler mer enn gjerne svært groteske nyheter om ekstremisters grusomme handlinger, deres mord- og drapstrusler overfor ”vantro” og ”frafalne” (moderate muslimer), samt andre grupper mennesker med litt andre livssyn og legninger, og som ekstremister mener ikke har livets rett. Som en viss Adolf Hitler og hans fotfolk også mente at jødene, i tillegg til flere andre grupper både før og under 2. verdenskrig ikke hadde. Mye som etter manges syn ikke burde vært tillatt å formilde, er i stedet blitt ”politisk korrekt” etter andres syn. Ytringsfrihet må selvsagt råde i et hvert demokratisk samfunn, men dog innenfor forsvarlighetens og etiske grenser. Det mener i hvert fall vi i sfm.no.
