Halden 6.9.2016
Av Jan Hansen, frilansjournalist (NJ)
Illus.foto: Colourbox (Skjermdump fra NRK)
Nok engang får vi her et udiskutabelt bevis på hvor lett det er for barn og unge i Norge å havne under barnevernet. Det er mye oftere snakk om mangel på penger enn om omsorgssvikt, som både barnevern og folkevalgte svært ofte påpeker og anklager mange foreldre for. Det er samtidig politikerne som bestemmer hvem som skal få økonomisk hjelp eller ikke.
Det handler igjen om barn og unge som har foreldre med svak økonomi, og som av sistnevnte årsak derfor må se seg tvunget til å søke det offentlige om hjelp. Skjermbilde fra NRK tekst-tv bekrefter en iskald og dyster sannhet, noe sfm.no og flere andre har påpekt gjennom mange år. Det er makten og pengene som rår, og det er alltid fra sine egne man skal ha det og får det.
Artikkelen fortsetter under bildet
Audnedal kommune i Vest-Agder har altså måttet avvikle familiestøtten grunnet budsjettkutt. Det er jo som kjent kommunestyre som fatter slike vedtak. Audnedal kommune styres for tiden av følgende politiske sammensetning.
1. Kristelig Folkeparti (4. rep.)
2. Fremskrittspartiet (1. rep.)
3. Senterpartiet (3. rep.)
4. Bygdelisten ( 5. rep.)
5. Arbeiderpartiet (3. rep.)
6. Høyre (1. rep.)
Hvilket av partiene ovenfor som har vært med på å støtte et budsjettkutt, og kanskje uten først å ha kontaktet statlige myndigheter for å finne andre løsninger, er ikke kjent for sfm.no.
Barnevernet må pålegges å hjelpe økonomisk
Nok engang skal altså ytterligere barn og unge rives opp fra sine hjem, for så å bli plassert i fosterhjem (som ligger under barnevernets ansvar). Akkurat den kostnaden er atskillig større pr. år for det offentlige, enn den en barnefamilie normalt kan få i støtte fra hhv. kommunen og NAV pr. år. Barnevernet har penger nok. Etaten bør derfor pålegges å hjelpe alle foreldre med svak økonomi, i stedet for å plassere barna deres i fosterhjem. Det er en utilgivelig handling.
Barnevernet henter som kjent sine midler direkte fra statens utømmelige oljebrønn? Staten bør også overføre ekstra midler til kommuner med barnefamilier som sliter, slik at disse kommunene kan opprettholde et godt tilbud til alle. Som situasjonen er i dag, velger man altså i stedet å produsere enda flere barnevernsklienter. Av disse er det bevislig bare 25 av 100 som klarer seg senere i livet. Det viser også offentlig statistikk og forskning på flere plan.
