Publisert 19.10.2017
Av Terje Haugom, samfunnsdebattant
Illus.foto: Cololurbox
Det finnes 2 hovedgrupper narkomane. Den ene er den relativt beskjedne gruppen mennesker, som på et eller annet tidspunkt var svake og sa JA, da de burde ha vært sterke og sagt NEI. Narkotiske stoffer, av forskjellig type og virkningsgrad – men alle avhengighetsskapende – gjorde dem til slaver av stoff, med tap av utdannelse, jobb, familie, venner og anseelse. Noen få klarer – ved mobilisering av alt de har av vilje og krefter – å komme seg ut av narkorusens favntak, og til starten på veien tilbake til en normal og fungerende tilværelse.
Den andre gruppen narkomane er svært stor. De lot seg lokke av prangende reklamekampanjer, i regi av Microsoft og Google, og ble fort verdens største flokk med digitalt narkomane. Deres liv styres helt og holdent av en flat avgud av glass og plast, ca. 12 x 6 cm stor. 24 timers avhengighet, med krav om kontinuerlig øyekontakt med skjermen, er blitt en global folkesykdom, og er – om man vil eller ikke – å kategorisere som en digital narkomani. De tidligere mobiltelefonene var beregnet til vanlige telefonsamtaler, og en og annen tekstmelding. Smart-telefonene av i dag er en utrolig tettpakket computer, som kan brukes til det aller meste. En ypperlig minste motstands vei til ALT! Disse dippeduttene kalles «sosiale medier», men har ingenting med møte mellom levende mennesker å gjøre! Når jeg – som ikke vil ha en slik duppeditt – prøver å hilse på digitalt narkomane jeg møter på min vei – går de bare raskt videre, med propper i ørene, og nese og øyne festet til skjermen. «Sosiale» – de der?
Overalt hvor man ferdes – på tur, på buss og tog, i bilen (!), i kirken og på kino, – ja, hvor nordmann ferdes kan, der er mobilen første mann – om det er uvesentlig, eller høyst kritikkverdig: man MÅ jo følge med! I USA er det allerede bygget flere klinikker for digital avrusing, og de er fullt belagt med mennesker det har rablet for, og som vil tilbake til livet. Klinikkene må nok bygges her på våre kanter også! Norske digitalt narkomane i alle aldre – spesielt gruppen 14 – 30, – nesen og blikket er limt fast, likeså proppene i ørene. Det streames, og det tekstes. Selfier overalt, når som helst, – ukritisk tull! Har man glemt å lade, går verden i knas! Stakkars!
