Publisert 4.2.2019
Foto: Sfm.no/Wikipedia (Innfelt)
Den norske grunnloven er enkel å forstå. Ingen tolknings spørsmål i det hele tatt. Den forklarer i klar tekst hva det betyr og når det f.eks. Som i § 1 står at ”Norge skal være ett fritt, udelelig og selvstendig monarki”, skal det være slik. Etter denne § 1, er det ett brudd på denne å gjøre noen som helst avtaler om innsyn i hva som skjer i Norge.
Videre så forteller Grunnloven veldig klart hva man kan gjøre og hva man ikke kan gjøre. Den instruerer både politikerne og folket om rettigheter og plikter. Den er så god at det ikke er nødvendig å forandre noe der. Den første Grunnloven av 1814 hadde en paragraf som var en skam for Norge, og det var jøde paragrafen, men den gikk Henrik Wergeland hardt ut på å få fjernet.
Det som nå er feil med Grunnloven er ikke utformingen. Det er rett og slett at noen ganger så later politikerne på att enkelte paragrafer ikke er tilstedeværende. Ellers er politikerne veldig raske til å gjøre bruk av den, når det kan gagne ting de holder på med. Med EØS evnet de ikke § 1 en tanke i det hele tatt. Hva så med Grunnlovens § 97. Den brytes det også mot, også fra regjeringsadvokatens kontor. Jeg har også eksempler på det.
Å føre en sak for domstolene koster en masse penger, så mange trenger her hjelp fra det offentlige, men der har de prioriterte saker. Kommer en sak utenfor de prioriterte, blir det i hovedregel avslag. Da vil jeg minne om at enhver som har en løpende tvist, er for denne alle saker like viktige. Staten kan ikke her bestemme hvilken sak som skal prioriteres. Etter Grunnlovens § 95 har alle en solklar rett til å gjöre bruk av alla tre rettsinstanser. Det jeg mener er at for den enkelte, er den enkelte sak en prioritert sak. Staten kan ikke på vegne av folket avgjøre hva som skal prioriteres.
Som jeg har skrevet tidligere. Grunnloven i skrevne form, er nå så god den kan bli, men den misbrukes av Stortingspolitikere og enkelte statsråder. For å få den bedre, er det bare en ting man må gjøre. Man må tvinge de folkevalgte å bruke den som den er ment. Det må bli lettere å få stilt en statlig folkevalgt for riksrett, dersom man kan bevise at en folkevalgt har begått et slikt Grunnlovsbrudd. Da vil de forstå at å bryte mot Grunnloven, er så risikofylt at de heller bruker litt tid på å sette inn i om det er noe som kan angripes via Grunnloven, og slik skal det være. Først da vil vi se at Grunnloven blir 100 % perfekt, og folket vil da også mer føle seg sikre mot overgrep av noe slag fra enten staten eller kommunene.
Hans Bauge
