Oslo. 16.5.2017. (Oppdatert 16.5.2017. 13:25)
Leder!
Illustrasjonsfoto: Colourbox
Pressen i Norge og ganske mange av dens redaktører, tåler åpenbart ikke berettiget og helt legitim kritikk. Stadig flere nektes å slippe til i norske riks- og lokalmedier med kommentarer, innlegg, meninger og ytringer, selv om de ligger godt innenfor de ansvarlige og etiske grensene. Det er ikke fordi at disse personene serverer ”fake news”, eller på noen som helst annen måte farer med løgn eller oppspinn, noe enkelte andre derimot har fått gjøre fritt i enkelte norske medier – helt ustraffet, og til og med fått hjelp fra mediets egne medarbeidere.
Et særdeles grotesk eksempel
I Vestlandets storavis sommeren 2002 fikk vi nok et grotesk eksempel. Tre tidligere barnehjemsbarn, ble grovt og falskt anklaget for å ha løyet om sine egne historier på et for lengst nedlagt barnehjem. Det ene offeret ble også falskt anklaget av samme person for å ha gått til domstolen med falske fotobevis. Bak den alvorlige løgnen og de falske anklagene sto et annet barnehjemsbarn fra det samme barnehjemmet. Vedkommende person misbrukte også det ene anklagde offeret sitt bokmanus i vinnings hensikt, og kunne dermed bedra både staten og den aktuelle kommunen for flere hundretusen kroner. ”Jeg trodde at jeg selv var blitt utsatt for det jeg leste”, skrev han ved et spesielt tilfelle. Vedkommende som anklagde de tre ofrene, er i dag aktiv debattant i en norsk lokalavis. Han bruker gjerne varierte og fine titler for å framstå både som samfunnsengasjert, klok og troverdig.
De tre ofrene som ble rammet av løgnen fra den tidligere ”journalisten”, gjorde en rekke forsøk på å få den aktuelle avisen til å gå ut med en kraftig unnskyldning, og etter at udiskutable bevis hadde kommet for dagen, bevis som kunne bekrefte utover enhver tvil at de anklagde var helt uskyldige. Tre redaktører i den aktuelle avisen viste ofrene fingeren. Avisen var overhodet ikke interessert i å se andre fakta, langt mindre be om unnskyldning. Den aktuelle avisens daværende journalist, påsto også at avisen hadde ”flere kilder”, noe som også viste seg å være renspikka løgn og oppspinn. Den aktuelle journalisten leverte heller ikke tilbake en kopi på en stevning hun hadde fått låne av et av ofrene som var med på saken mot den aktuelle kommunen. Det skulle også vise seg at denne «journalisten» hadde nære venner i den aktuelle kommunens ledelse som ble saksøkt for grov uansvarlighet.
Må leve opp til egne regler
Når norsk presse til stadighet skryter hemningsløst over hvor dyktige de er til å ivareta presse- og ytringsfriheten, så må medienes redaktører også vise dette i praksis, noe de ikke alltid gjør i dagens nokså overvåkete samfunn. Det kan ikke kalles presse- og ytringsfrihet når en redaktør i en riks- eller lokalavis, eksempelvis Bergens Tidende, VG, BA eller Halden Arbeiderblad eller lign., nekter spesielle personer å få slippe til med innlegg, kommentarer eller synspunkter, og fordi redaktøren personlig ikke liker vedkommende, eller fordi redaktøren har en helt annen personlig eller politisk oppfatning av det som skrives, og av nevnte årsak derfor ikke slipper visse personer til. Ofte kommer redaktører med den for lengst utgåtte unnskyldningen ”vi hadde ikke plass denne gangen”. Norsk presse må snart lære seg å leve opp til plakaten den selv har vært med på å både utarbeide og godta, nemlig pressens egen ”Vær varsom-plakat”.
