Ny rapport: Rusavhengige opplever stigma og diskriminering i møte med det offentlige

Publisert 21.2.2024
Illustrasjonsfoto: Colourbox

En fersk rapport fra Norges institusjon for menneskerettigheter (NIM) avdekker risiko for diskriminering av rusavhengige. – Alvorlig, sier NIMs direktør Adele Matheson Mestad. Rapporten «Du har ikke noe her å gjøre» baserer seg på dybdeintervjuer med 17 personer med rusavhengighet, som forteller om hvordan de har opplevd møtet med offentlige tjenester. I tillegg har NIM intervjuet helsepersonell, politiansatte og brukerorganisasjoner som har utfylt bildet.

Undersøkelsen viser at flere av informantene opplever seg diskriminert og stigmatisert av helsevesenet, politiet og andre offentlige tjenester. Informantene forteller om støtende kommentarer, dårlig behandling og avvisning fordi de er rusavhengige.

– Dette er alvorlige funn. Menneskerettighetene og norsk lovverk forbyr forskjellsbehandling som ikke er saklig og forholdsmessig. Mye av det informantene forteller om illustrerer at det er en reell risiko for at rusavhengige møter diskriminering på ulike samfunnsområder, sier Mestad.

Informantene forteller at disse opplevelsene har fått store negative konsekvenser for dem. For eksempel forteller flere at de unngår å oppsøke hjelp når de trenger det, av frykt for å bli møtt med avvisning. Mestad understreker at det gjøres veldig mye godt arbeid overfor rusavhengige, men at kunnskap om negative opplevelser er en grunnleggende forutsetning for å jobbe for forbedringer. I rapporten anbefaler NIM at rusavhengiges diskrimineringsvern tydeliggjøres i lovverket, og at det settes i verk tiltak for å motvirke underliggende fordommer som kan føre til diskriminering.

– Dette er et felt fylt med krevende dilemmaer og få enkle løsninger. Problematisk bruk av rusmidler har en rekke helsemessige og sosiale skader som det er legitimt å forsøke å forhindre. Vårt poeng er at alle tiltak som møter denne gruppen må baseres på individuelle vurderinger og kan ikke være mer inngripende enn nødvendig. Flere av de beskrevne opplevelsene oppfyller i liten grad slike krav, sier Mestad. I undersøkelsen trekker informantene også frem positive møter de har med tjenestene, og rapporten fremhever hva man kan lære av dem.

– Informantene trekker særlig frem erfaringer der hjelpeapparatet har klart å se mennesket bak rusen og behandlet dem som enkeltindivider. Det må være ufravikelig, sier Mestad.

NIM lanserer denne rapporten på et frokostseminar fredag 16. februar. NIMs direktør Adele Matheson Mestad er tilgjengelig for intervjuer denne dagen.

Les hele rapporten på NIMs nettsider. https://www.nhri.no/rapport/rus-og-stigma