Oslo. 18.1.2019
Av Jan Hansen, frilansjournalist MNJ
Foto: Colourbox
De aller fleste av våre riksmedier, er fortsatt svært forsiktig med å rette kritikk mot barnevern og domstoler. Paradoksalt nok er de ikke redd når det eksempelvis gjelder politiet, forsvaret, tollvesenet eller andre offentlige instanser. Da fyrer de ofte løs med svære kanoner og feite overskrifter.
Må få langt bedre kvalitetssikring
Nok en gang etterlyser sfm.no langt bedre kvalitetssikring av særlig barnevernsrapporter og sakkyndigerklæringer. I tillegg må det lovfestes at dersom en involvert person oppdager saksbehandlingsfeil, usanne påstander eller direkte løgner nedtegnet i en dom eller en rettslig avgjørelse/kjennelse, så må den aktuelle dommeren bli pålagt og omgående rette dem opp, og uten at en sak skal måtte ankes, og slik at skadelidte blir melket for ytterligere offentlige gebyrer.
Det har vist seg i ganske mange dommer fra flere norske domstoler, at disse har inneholdt rene løgner og direkte usanne påstander, til og med nedtegninger som den aktuelle dommer har grepet rett fra løse luften. Her er ikke noen domstoler bedre enn andre. Det er vel kanskje derfor ikke så rart at en god del advokater kaller retten for «løgnens høyborg». Det heter jo så pent at enhver er uskyldig inntil det motsatte er bevist.
Forhåndsdømming og fakta forvrengning
Hvordan skal en person forholde seg som allerede er blitt forhåndsdømt? Barnevernet forhåndsdømmer ofte mennesker. Det gjør de ved å føre falske påstander i sine rapporter, og som etaten siden er frekk nok til å legge fram som ”bevis” for både fylkesnemnder og domstoler, noe som er særdeles straffbart for alle å gjøre iht. alminnelig borgerlige straffelov. Men det gir barnevernet blaffen i, og fordi de vet at det likevel ikke vil få noen som helst rettslige konsekvenser for gjerningspersonene.
Forespørsler til barnevernet fra medier som skriver om kritikkverdige forhold, besvares som regel med; «vi kan ikke kommentere saken grunnet taushetsplikt». Dette svaret har sfm.no fått mange ganger. Og som hovedregel er barnevernets brev, vedtak og dokumenter alltid påsatt vernepåskriften ”Unntatt fra offentlighet”. Og det kan etaten gjøre med full støtte i norsk lov. Så kan det stilles spørsmål om dette gjøres for å beskytte etaten?
I mange barnevernssaker har involverte ikke fått god nok mulighet til å få komme med sin versjon av saken, ikke før den havnet i fylkesnemnden og domstolen. De som har fått god nok mulighet i forkant, har ofte sett lite igjen av hva de har fortalt eller forklart til barnevernet og eventuelle sakkyndiger. Viktige fakta er bevisst blitt utelatt og fullstendig forvrengt og pulverisert.
En ”sakkyndigrapport” og et skrekkeksempel
Som et skrekkeksempel kan nevnes at i en «sakkyndigrapport» på hele 23 A4sider, skrevet i sin tid på oppdrag for Oslo Tingrett av en kjent og ganske så omstridt sakkyndig, og brukt som ”bevis” i en barnefordelingssak, fant den ene partens prosessfullmektig ikke mindre enn hele 68 nedtegninger (avsnitt) som til dels besto av rene synsinger, total mangel på gjengivelse av fakta, samt nedtegnelser av direkte usannheter.
Da den aktuelle psykologen i retten ble konfrontert med dette, fant han det best å endre på flere av sine nedtegnede påstander og meninger. Han skjønte da at det brant godt under baken på ham. Det er skremmende at noe slikt skal få lov til å passere ustraffet. I barnevern- og barnefordelingsaker får sjeldent alle relevante fakta komme fram.
Politikerne løfter fortsatt ikke en finger
Våre politikere på Stortinget er svært godt kjent med disse problemene siden tidenes morgen, men de løfter fortsatt ikke en eneste finger for å få stoppet slik rettsløshet. Folkets representanter viser altså grasrota fingeren. Og så ber de samme gjentatte ganger om deres stemmer, og forlanger siden at de også skal vise respekt for dem, og selv om de samme politikerne blir tatt i ren løgn – gang på gang.
Vi har fortsatt mange politikere som lever i den tro at alt som barnevernet foretar seg, er bare så bra og blir alltid gjort iht. norsk lov og ”barnets beste”. Slik er dessverre ikke tilfelle i særdeles mange saker. Derfor må media fortsatt ha et kraftig søkelys på norsk barnevern.
Rammer uskyldige ansatte
Det er og viktig å påpeke at barnevernlederes mange og beviste lovbrudd, selvsagt rammer andre ansatte som følger loven, og som gjør en god jobb til beste for barna. Som oftest er det lederne i barnevernet som begår lovbruddene. At slike til enhver tid skal få lov til å bryte lover uten å bli straffeforfulgt er helt forkastelig.
Det er et stort paradoks når barnevernledere springer til politiet og anmelder mennesker som har avslørt deres lovbrudd. Her burde selv påtalemyndighetene være på vakt og reagere. For der i gården skal det jo alltid herske både nøytralitet og objektivitet – eller har sfm.no misforstått i så henseende?
20©19 www.sfm.no. Publisert med hjemmel i ”Vær varsom-plakaten” pkt. 1.4 og 1.5.