Publisert 22.2.2017
Av Jan Hansen, frilansjournalist (NJ Senior)
Foto: JH Media arkiv
Da den sittende regjeringen ønsket å justere ned både fødselspenger og barnetrygd til ikke norske borge, slike som er bosatt i land med langt lavere bo- og levekostnader, så sa EU tvert nei. Norge måtte altså søke EU om å få lov: Som om Norge allerede er et fullverdig medlem av den stadig mer diktatoriske unionen – hvilket tilfellet fortsatt ikke er.
Norge er et høykostnadsland, noe alle som bor fast i landet vet alt om. Av nevnte årsak er derfor flere sosiale bidrag langt høyere enn i andre land., noe en god del utlendinger vet å utnytte etter korte opphold i Norge. Myndighetene legger også opp til at mange blir fristet til å misbruke de norske velferdsgodene etter at de har forlatt landet. Dette må det bli en slutt på.
Det som er viktig å notere seg i denne forbindelse, er den innskjerpede retten Norge har fått til selv å foreta interne avgjørelser av særlig økonomisk betydning. Våre folkevalgte har altså ikke lenger den makten de engang hadde i eget land, heller ikke norske myndigheter, og fordi at Norge er medlem av EØS. Men det er ikke det samme som et fullverdig EU-medlem.
Vi har også fått se over tid at Norge er flinkeste gutt i klassen til å ta i bruk EU-direktiver. At så mange av våre folkevalgte også godtar økt styring av Norge fra en fremmed makt, noe EU vitterlig er, viser at disse ikke vil ha noe som helst ansvar, bare mer makt over folket i landet. Dersom ansvar var det viktigste for dem, ville slike folkevalgte aldri knebøyd for EU krav.
Norges medlemskap i EØS koster landet mange milliarder kroner. Det heter så fint at avgiften er for ”å få tilgang til EUs indre marked”. Men det er ikke slik det fungerer i praksis. Dersom man ser på Sverige som er EU-medlem, så må landet betale mye – mye mer enn landet har håp om å få tilbake i brutto fortjeneste. Mye EU-midler går med til å subsidiere fattige EU-land.
Norge må ut av EØS og Schengen. England har allerede sagt ”nei” til videre medlemskap i EU, hvilket betyr at landet tar tilbake makt, styring og ansvar på eget område. Både Høyre og Frp er ivrige tilhengere av EU. Det bekrefter at disse to partiene ikke kan ha et ønske om å ta større ansvar for indre anliggende, men vil paradoksalt ha mer makt over landets befolkning.
