Publisert 7.7.2017
Av Jan Hansen, frilansjournalist (NJ Senior)
Arkivfoto: Colourbox
Man skulle i det minste kunne forvente at våre folkevalgte forsto hva ord som ”reform” og ”moral” betydde i praksis, men det ser ut til at også disse ordene er gresk for de aller fleste av dem.
I 2015 innførte Norge en tidligere vedtatt pensjonsreform, en som skulle bli ”så mye bedre” enn alle tidligere vedtatte og gjeldende regler for pensjoner og trygdeordninger. Man skulle altså reformere disse, og merk dere at ingen skulle lide noen form for tap, snarere tvert om. Men så kom den iskalde sannheten for en dag. Det var da den magiske datoen 1.1.2015 inntraff. De aller fleste fikk ganske fort merke at deres lommebok var blitt vesentlig tynnere, som en konsekvens av at staten hadde vært inne og grovt forsynt seg.
En av de definitivt mest simple handlinger som ble foretatt fra det samme tidspunktet, var at man også hadde fjernet særfradraget for mennesker med godkjent yrkesskade. Disse skal etter norsk lov ikke tape noe som helst på at de er blitt yrkesskadet. I forkant hadde de fleste av landets rikspolitikere, med god hjelp fra dyktige skrivebordsbyråkrater og veltrente medierådgivere, på en gjennom sleip måte klart å innbille de aller fleste pensjons- og trygdemottakere at fordi skattene ville øke fra 1.1.2015, og alle pensjoner ble regnet som vanlig lønnsinntekt, så skulle samtlige pensjoner og trygder oppjusteres i forhold til de kommende økningene. Ingen skulle tape noe som helst.
Fakta er at de fleste pensjons- og trygdemottakere har endt opp med store økonomiske tap på flere titalls tusen kroner i året. Samtlige partier på Stortinget (før valget i 2013), har hatt en finger med i spillet når det gjelder den omstridte pensjonsreformen, og som må fjernes og en ny innført, en som er i tråd med de intensjoner man hadde for dagens reform, men som altså viste seg å ikke være annet enn løgn, bløff, svik og et regelrett nytt ran av landets pensjonister og trygdemottakere.
Jeg synes igjen å høre de medansvarlige på Stortinget og i Regjeringen hyle opp om at ”vi ble jo anbefalt dette av OECD”. Hvor stor detaljkunnskap har storkapitalistene bak denne bestukne organisasjonen om reelle norske lokale forhold, ikke minst vårt enorme kostnadsnivå på de aller fleste områder? Jeg forventer ikke at OECD skal forstå at enhver må kunne bo og leve av det de har i lønn eller pensjon. Jeg forventer derimot at de som styrer og regjerer i Norge, respekterer vår grunnlov og forplikter seg til å strengt følge det som også er nedtegnet i grunnlovens § 110, og uavhengig hva OECD måtte mene. Norsk lov står himmelhøyt over ”kjøpte anbefalinger” fra OECD.
Dette sier grunnlovens § 110 (gjengitt i kursiv stil).
§ 110. Dei statlege styresmaktene skal leggje til rette for at kvart arbeidsført menneske kan leve av arbeidet sitt eller næringsverksemda si. Den som ikkje sjølv kan forsyte seg, har rett til stønad frå det offentlege. Nærare føresegner om medråderetten til dei tilsette på arbeidsplassen blir fastsette i lov.
La derfor følgende være helt klart og udiskutabelt. Staten har det overordnete ansvaret for at enhver skal kunne leve og bo av det de tjener eller har i inntekt. Den grove uansvarlige forskjellsbehandlingen som ansvarlige i styre og stell i dag utøver, kan med tiden få uante og i verste fall meget skjebnesvangre konsekvenser. Det er for sent å snyte seg når nesen er borte. Ha dette sterkt i minne foran det kommende valget til Stortinget. Det er ingen skam å snu. Løgn og bedrag i politikken straffer seg også – før eller siden.
