Bergen. Publisert 15.12.2016
Av Terje Haugom, politisk kommentator for Moderatene.
Illus.foto: JH Media
Atmosfæren rundt Jorda må tåle mange prøvelser! Verdens aktive vulkaner – og særlig super-vulkaner i utbrudd – fyller atmosfæren med giftige gasser som svovel, og aske og støv i en størrelsesorden vi ikke kan fatte. Men naturen har en evne til å reparere seg selv. Ozon-laget – som beskytter oss mot solas ultrafiolette stråler – ble dannet under Jordas skapelse, da voldsomme tordenstormer herjet planeten. Når det skjer elektriske utladninger i tordenvær – og det lyner, – dannes gassen ozon. Slik repareres huller i ozonlaget.
Avstanden til sola er også viktig for periodene i Jordas historie. Når avstanden øker – sakte men sikkert, gjennom mange tusen år, – blir det kaldere, og da blir resultatet «istid», og isbreene vokser, både ved polene og i høyfjellet. Når avstanden minker, stiger temperaturen, og is smelter, og planter, fisk og dyr dukker gjerne opp der det før var for kaldt. I en slik varm periode var det tropisk regnskog på Svalbard, og dinosaurer holdt til også der. Restene fra regnskogen har vi hentet ut som kull, og arkeologene graver fram knokler fra enorme dyr. Og det som ikke ble til kull, ble presset sammen, og etter lag på lag med rester av planter og dyr, har vi funnet det igjen som svart, seig rå-olje i lommer i jordskorpa og havbunnen. Skapt under trykk gjennom millioner av år.
Dette går i bølger og perioder. Mye tyder på at vi som lever nå – og flere generasjoner etter oss – vil oppleve en varm periode i Jordas historie. For mennesker som ikke har satt seg inn i hvordan naturen selv styrer dette, fremstår is-smelting og stigende havnivå som utelukkende menneskeskapt. Slik er det altså ikke – bare i liten grad. Og når politikere – som altså ikke ser dette i perspektiv – legger skylden for «elendigheten» f.eks. på biler med fossilt drivstoff, er dette overdrivelser som koster ufortjent mye for bileierne!
Skogen er Jordas lunger. I fotosyntesen i alt som er grønt, skapes oksygenet vi er så avhengige av. Og matjorda trenger menneskeheten til å dyrke mat til artens livsopphold. Er det da mer rett å dyrke planter til «bio-diesel» på matjorda vår, enn å bruke den oljeressurs vi er beriket med fra Moder Jord? I påvente av nye teknologiske nyvinninger til våre kjære, umistelige og personlige transport-midler, bør politikerne holde lav profil mht. avgifter, literpriser, bompenger os
