Publisert 24.8.2018.
Av Jan Hansen, frilansjournalist MNJ
Illustrasjonsfoto: Colourbox
Tar pressen generelt sett sine brukere og sin egen ”vær varsom-plakat” på ramme alvor? Det er grunn til å stille flere spørsmål i denne forbindelse. Radiolyttere, tv-seere, papiravislesere, nettavislesere osv. er alle kunder av media. De er alle sammen brukere av den tjeneste som presse og media yter og tilbyr. Det er disse vi som driver i media er helt avhengige av. Uten alle disse menneskene ville ingen medier overleve.
Lever pressen i dag opp til brukernes forventninger? Tar pressen brukerne og sin egen ”vær varsom-plakat” på ramme alvor? Fra medias side vises det ofte til denne plakaten, og spesielt i tilfeller hvor brukere har reist sterk kritikk mot pressen, og fordi at fakta i en spesiell sak enten er blitt utelatt, fakta er blitt helt forvrengt, fakta er helt enkelt blitt nektet framført, eller at en av partene eller flere, ikke har fått anledning til å uttale seg eller motbevise framsatte påstander eller uriktige anklager.
La oss se nærmere på særlig første kapittel i pressens ”vær varsom-plakat” (i uthevet tekst), og hva dette sier i hovedsak. Teksten under hvert punkt er artikkelforfatters kommentarer og merknader.
Vær Varsom-plakaten
1. Pressens samfunnsrolle
1.1. Ytringsfrihet, informasjonsfrihet og trykkefrihet er grunnelementer i et demokrati. En fri, uavhengig presse er blant de viktigste institusjoner i demokratiske samfunn.
Kommentar: Sfm.no representerer så absolutt den frie og uavhengige pressen i Norge. Her bekrefter også plakaten det jeg som både frilansjournalist og ansvarlig redaktør hele tiden har hevdet og påpekt. Og ikke minst hensett til ”demokratiet” (?) som i dag liksom skal råde i vårt land. Og nok engang! Så var det å gå fra ord til praktiske handlinger!
1.2. Pressen ivaretar viktige oppgaver som informasjon, debatt og samfunnskritikk. Pressen har et spesielt ansvar for at ulike syn kommer til uttrykk.
Kommentar: Når noen reiser dokumenterbar og legitim samfunnskritikk, så må ikke pressen selv kneble uavhengige kolleger, slike som både vil og ønsker at ulike syn får komme til uttrykk og til kjenne for sine brukere, i dette tilfelle lesere av sfm.no. Gjør man derimot det stikk motsatte, så bør man ikke påberope seg å være tilhenger av presse- og ytringsfrihet.
La meg samtidig ta med at det står fritt opp til enhver redaktør å avgjøre hva som skal publiseres. Men! Når man selv skriver om skandaler eller klanderverdige forhold som ulike myndigheter eller andre har stått bak gjennom flere tiår, så bør man ikke unnlate eller være redd for å vise til hva andre medier skriver i samme forbindelse. Det er da man får et mer nyansert bilde av en sak eller flere.
1.3. Pressen skal verne om ytringsfriheten, trykkefriheten og offentlighetsprinsippet. Den kan ikke gi etter for press fra noen som vil hindre åpen debatt, fri informasjonsformidling og fri adgang til kildene. Avtaler om eksklusiv formidling av arrangementer skal ikke være til hinder for fri nyhetsformidling.
Kommentar: Hva er det pressens ”Vær Varsom-plakat” her klart og tydelig bekrefter? Jo, at media må verne om ytringsfriheten, trykkefriheten og offentlighetsprinsippet. Og ingen må gi etter for press fra noen som vil hindre åpen debatt osv. Her befinner TV2 og NRK seg i en særstilling som allmenkringkastere. Vi har sett en rekke eksempler på at begge kanalene har nektet politikere fra mindre partier å delta i valgdebatter. Ikke bare er det udemokratisk men diktatorisk og misbruk av makt.
1.4. Det er pressens rett å informere om det som skjer i samfunnet og avdekke kritikkverdige forhold. Det er pressens plikt å sette et kritisk søkelys på hvordan mediene selv fyller sin samfunnsrolle.
Kommentar: Hva bekrefter ”vær varsom-plakaten” her? Nettopp at sfm.no har også full rett til å informere om og avdekke kritikkverdige forhold i samfunnet. Hvorfor medvirker da mange i den etablerte pressen (inkludert statssubsidierte) til ren knebling av uavhengige journalister og medier, og som kun har for øye å oppfylle pressens egne og pålagte plikter?
Å bruke stoff fra andre og uavhengige journalister og medier uten tillatelse, omarbeider materiale som andre har slitt med å få sette sammen, for så å ta ”æren” for en slik jobb, er bare helt forkastelig. Dette er noe som vi i sfm.no også har fått erfare en god del ganger.
1.5. Det er pressens oppgave å beskytte enkeltmennesker og grupper mot overgrep eller forsømmelser fra offentlige myndigheter og institusjoner, private foretak eller andre.
Kommentar: Hva er det sfm.no hele tiden har forsøkt å etterleve siden oppstarten den 1.1.1998? Jo – nettopp det ”vær varsom-plakaten” her gir soleklart uttrykk for. Det framstår derfor som nok et paradoks når mange etablerte medier, ikke engang våger å referere til bevislige og reelle fakta som også sfm.no gjennom mer enn 20 år har formidlet til sine brukere. Ingen i løpet av de 20 årene sfm.no har eksistert, har noen gang kunnet påpeke mangel på troverdighet fra vår side. Hvorfor er man da så engstelig for det som sfm.no publiserer?
Er årsaken den at sfm.no er et tverrpolitisk magasin og ikke et som heller i en bestemt politisk retning? Er det en viss klan eller en elite innen media som sørger for å få kneble alle frie medier som ikke oppfattes som politisk ”korrekte”? Kan den velkjente ”trynefaktoren” også spille en viss rolle? Hva skal pressen da med en plakat når man ikke får praktisere det som står på trykk i den?
