Publisert 13.2.2019
Av Jan Hansen, frilansjournalist (MNJ)
Illus.foto: Colourbox
Det finnes er gammelt norsk ordtak som sier at «den som leter den finner». Leter vi etter ekstremisme og rasisme, så finner vi det både på høyresiden, på venstresiden og i sentrum av all politikk – verden rundt. Ingen land eller nasjonaliteter er bedre enn noen andre. De som har reist en del rundt i verden og bl.a. «pisset på saltvatten» (som det også heter i et kort gammelt ordtak), har fått se det aller meste. Rasisme og ekstremisme finnes i så godt som alle miljøer og land verden rundt. De som offentlig fornekter slike fakta må mangle gangsyn.
Det handler fortsatt om hvite mot hvite, mørke mot mørke osv. osv. Dessverre så finnes det fortsatt mange i norsk og internasjonal presse, som tross bedre vitende underslår slike fakta. Vi finner også mennesker med klare rasistiske holdninger i religiøse miljøer: Katolikker mot Katolikker, Protestanter mot Protestanter, Jehovas Vitner mot Jehovas Vitner, Metodister mot Metodister, Muslimer og Islamister mot Muslimer og Islamister osv. osv. Men dette er tydeligvis ikke så viktig for de norske politisk «korrekte» mediene å skrive om. Nei – uff da, det er farlig det.
For noen år siden fant det sted et særdeles grusomt og feigt angrep på en barne- og ungdomsskole i Trollhättan i Sverige som kostet 3 mennesker livet. Slike handlinger må på ingen måte forsvares av noen. Ei heller må man forsvare eller godta at asylmottak påtennes og brennes ned. Å mene at man har rett til å ta andres liv, og bare fordi at disse kan ha, eller har en annen hudfarge og/eller etnisk opprinnelse, er helt sanseløst og fullstendig absurd. Slikt skjer også i en del land mot hvite mennesker som heller ikke må tolereres eller godtas.
Det blir feil når flere norske riksdekkende medier, bruker enkelte talspersoner (med en nokså frynset fortid) som «ekspert» på «radikale» miljøer. Da får man som regel bare fram synspunkter og meninger fra en side, mens man glatt feier andre og viktige fakta under matten – tross bedre vitende. I alle fall når pressen, våre folkevalgte og myndighetspersoner, stadig reklamerer for det levende norske demokratiet. De som påstår dette lyver så det renner av dem.
Ren påviselig urett og grov forskjellsbehandling i et samfunn, gir helt klart grobunn for handlinger ethvert land ønsker å unngå. Oppskriften er så enkel at selv en 3. klassing skjønner hva det handler om. Det er nemlig et tverrpolitisk ansvar å påse at alle i et samfunn behandles likt etter gjeldende lover og regler. Når det motsatte skjer, kan ulike hendelser inntreffe, ekstreme hendelser som man ikke ønsker eller vil skal skje noen steder i landet vårt. Våre folkevalgte har en udiskutabel plikt til å påse at ingen i Norge utsettes for forskjellsbehandling av noe slag. Her taler også norsk grunnlov sitt tydelige språk.
Flyktningstrømmen til Europa må flere påta seg ansvaret for. Hovedansvaret ligger uansett hos lederne og politikerne i de land som disse menneskene kommer fra. Man kan saktens diskutere om EUs flyktningpolitikk er forsvarlig nok håndtert. Kontroller som bl.a. norsk politi har gjort over lengre tid, har avslørt flere potensielle terrorister med bånd til bl.a. IS, radikaliserte islamister, slike som ville ut i Europa for og først utnytte sosiale godene, for siden å drepe de «vantro». Slike individer må stoppes effektivt. La det og være tindrende klart at Norge heller ikke kan ta imot alle som ber om opphold i landet.
Det hersker allerede en reell frykt blant mange i Norge for innenlandske opptøyer. Når den dagen kommer som våre myndigheter skal sortere ut hvem som får bli eller ikke, er faren igjen for at nye ekstreme handlinger begås av dem som blir berørt og nektet videre opphold. De særdeles grusomme mordene på Valdresekspressen som en afrikaner sto bak, er nok et eksempel til ettertanke. Slike alvorlige kriminelle handlinger må våre myndigheter forhindre skjer igjen. (Afrikaneren tok siden sitt eget liv ved å hoppe ned fra et tak i Bergen Fengsel).
