Publisert 28.1.2019
Leder
Foto: Wikimedia Commons/Chell Hill
I løpet av de siste årene har det nærmest rast med debatter med fokus på særlig innvandring og integrering. I debattene er det særlig blitt lagt vekt på å utvise gjensidig respekt for ulike nasjonaliteter og religioner. Men det har ikke gått knirkefritt som mange tror, og en av årsakene er at gjensidig respekt bare synes å gå en vei. Hatet mot etniske nordmenn og andre nasjonaliteter fra vesten, er fortsatt meget stort i diverse muslimske miljøer (de radikale og ekstreme).
Det heter fortsatt fra det politiske Norge at vi må tilpasse oss, og vi må på ingen måte komme med utsagn eller foreta handlinger, dersom slike kan krenke eller støte nye landsmenn av muslimsk opphav. Samtidig må vi ifølge PST også forvente at terror kan finne sted på norsk jord, noe som allerede har skjedd med flere tragiske følger og konsekvenser. Det er med bakgrunn i slike fakta at sfm.no spør om følgende: Hvem bør tilpasse seg hvem?
Så langt kan ikke sfm.no se at norske politikere har tatt skikkelig til ordet, og krevd at det muslimske samfunnet i Norge må ta klar avstand fra enhver hat-predikant, slike som radikaliserer unge muslimer, med det for øye å holde ved liv det historiske hatet mot europeere, et hat som har eksitert i flere hundre år. Vår statsminister Erna Solberg er fortsatt taus om dette. Hun selv satte et muslimsk skjerf på hode da hun besøkte Indonesia, for å vise gjensidig respekt.
UD har i årevis kommet med gode råd for nordmenn om skikk og bruk i diverse land, og som vi sterkt anbefales å følge for å unngå konflikter. Men kommer UDI med likelydende råd overfor utenlandske (muslimske) borgere i Norge? Det virker ikke slik. Stadig kommer Imamer med nye krav som Norge skal godta, og fordi disse mener at islamsk lov står over alle andre lover og regler i verden. Kan man bruke ord som ren egoisme i en sammenheng som denne, vi bare spør!
I Norge bor det flere tusen muslimer som er meget godt integrert i det norske samfunnet. Erfaringer fra ulike byer i landet bekrefter at så og er tilfelle. Men så skjer det fra tid til annen at også slike blir truet av radikale elementer. Stortingspolitiker Abid Raja (av pakistansk opprinnelse), ble faktisk truet på livet av en radikal islamist med bosted i Larvik. Påtalemyndighetene tok ut tiltale og mannen dømt til ubetinget fengsel. Men hva med andre som trues?
Norske borgere, helt uavhengig av etnisk opprinnelse og tro, skal på ingen måte finne seg i trusler fra ekstreme islamister. Dette må politikere og myndigheter slå knallhardt ned på. Nylig fikk vi nok et eksempel på terror, begått av et islamsk radikalisert element fra Russland. Intet anende ble en ung jente stukket i ryggen med kniv inne i en butikk. Heldigvis overlevde hun. Må man fortsatt forvente terror, eller vil de ansvarlige nå gjøre noe drastisk med slike problemer?
Stadig flere tar til ordet for en helt stengt riksgrense, og en enda strengere kontroll med dem som krysser den. Man kan unngå drastiske tiltak ved at enhver utenlandsk borger pålegges å tilpasse seg norske forhold, lover og regler. Dersom ikke det passer er det bare å forlate landet. Det er ingen som tvinger dem til å bli værende. Staten tjener også på det i det lange løp, og tryggheten for alle andre både bedres og økes ved å være meget konsekvent og ikke pyset og vaklende!
Norske trygdemidler er bevislig blitt misbrukt av en rekke utlendinger, ofte med doble statsborgerskap. Tilliten disse fikk ved å få norsk statsborgerskap, har flere av dem misbrukt på det groveste. Dette gjelder borgere fra mange land i verden. Flere politikere som har påpekt slikt misbruk, er ofte blitt stemplet som rasist av etniske norske, slike som fortsatt fornekter at slike bedragerier forekommer. Men myndigheter som bl.a. Kriminalomsorgen vet mye bedre.
Rundt om i verden bor det også mange av etnisk norsk opprinnelse. Det er meget sjelden at slike er involvert i kriminalitet i de land de er bosatt eller oppholder seg i. Mange land i verden har strenge regler for innvandrere. I de aller fleste tilfeller oppfører nordmenn seg skikkelig uansett hvilket land det er snakk om. Det krever også de aktuelle landenes egne borgere at de skal, så hvorfor skal man da ikke kunne kreve det samme av enhver utlending som oppholder seg i Norge? Hva har det med rasisme å gjøre?
Norge, Sverige, Danmark og Finland har flere sjømannskirker rundt i Norden. Du finner dem også i Tyskland, Belgia, Nederland, Frankrike, Spania, Italia, Aruba, USA og England m.fl. I disse kirkene kommer det sjømenn, fastboende nordmenn og mennesker fra landet som kirken befinner seg i. Man hører derimot aldri en prest messe om at kristne må ta alle ikke-kristne av dage. Det har skjedd mye stygt i kristne miljøer før i tiden, men tidene har heldigvis forandret seg.
Mange innvandrere i Norge holder i hevd tradisjoner fra sine hjemland, noe også nordmenn gjør i utlandet, og enten de nå er på besøk eller fast bosatt. Når det så gjelder religionsfrihet, så sier Norges grunnlov følgende (her gjengitt i kursiv stil):
”§ 16. Alle innbyggere i riket har fri religionsutøvelse. Den norske kirke, en evangelisk-luthersk kirke, forblir Norges folkekirke og understøttes som sådan av staten. Nærmere bestemmelser om Kirkens ordning fastsettes ved Lov. Alle tros- og livssynssamfunn skal understøttes på lik linje”.
Og fritt kunne utøve sin religion, er dog ikke det samme som og da samtidig inneha en rett til å foreta seg svært alvorlige kriminelle handlinger – basert på personlige tolkninger av sin religion, eksempelvis ”rett til å drepe vantro”. Slike holdninger er fullstendig sanseløse. Mennesker som kommer med slike utsagn og trusler overfor andre, har overhodet intet å gjøre innenfor den norske riksgrensen.
Sfm.no kan ikke se noe som helst galt eller rasistisk i å kreve at enhver utlending som befinner seg i Norge, skal følge de lover og regler som gjelder for alle – uansett borgerlig status eller nasjonalitet. Nå våre egne myndigheter tøyer strikken så langt at det blir snakk om ren forskjellsbehandling, dvs. at utlendinger skal behandles langt mildere enn landets etniske befolkning, da er man fullstendig på villspor. Det er ren forskjellsbehandling som ofte skaper grobunn for konflikter man må unngå for enhver pris.
