Oslo. Publisert 2.4.2017
Foto: Sivilombudsmannen
Kilde: Cision Wire
Under overrekkelsen av årsmeldingene for 2016 til presidentskapet framhevet Sivilombudsmannen utsatte grupper og deres rettsvern i forvaltningen. Sivilombudsmannen mottok drøye 3100 klager fra folk som mente de var behandlet uriktig i forvaltningen og besøkte 11 institusjoner under torturforebyggingsmandatet i fjor.
– Erfaringen fra 2016 under mine to mandater, å behandle klager fra den enkelte på urett fra forvaltningen og forebygging av tortur og umenneskelig behandling der noen er fratatt friheten, viser at det er behov for å ha oppmerksomhet mot rettsvernet for utsatte og sårbare grupper, sier Aage Thor Falkanger.
Sivilombudsmannen peker spesielt på hensynet til barnets beste i forvaltningens saksbehandling og på funn fra forebyggingsenhetens besøk til fengsler og institusjoner innen psykisk helsevern.
Barnekonvensjonen
– Barnekonvensjonen er inkorporert og en del av norsk rett og. Det innebærer at barnets beste skal vurderes i saker som omhandler barn, selv om det synes vanskelig i den konkrete situasjonen. Barnets beste skal for eksempel være et grunnleggende hensyn ved vurderingen av kommunens faste skolegrenser, tilbud om skoleskyss og liknende. Forvaltningen har også plikt til å høre barnet i saker om bosted, og barn og unges interesser skal ivaretas i konsekvensutredninger og plansaker. Vi ser at våre uttalelser som regel fører til at forvaltningen raskt gjør en ny vurdering, ofte til det bedre for barnet, sier sivilombudsmannen.
God institusjonskultur kan redusere tvang
– Kulturen på en institusjon er av stor betydning for graden av bruken av tvangsmidler. Å møte mennesker med verdighet og respekt forebygger uønsket maktbruk, sier ombudsmannen. Han trekker spesielt fram funnene fra Universitetssykehuset i Nord-Norge, der det ble pekt på at deler av institusjonskulturen medførte utrygghet blant pasienter og risiko for økt bruk av tvang.
– I 2016 utvidet vi besøkene våre til også å omfatte barnevernsinstitusjoner og institusjoner for barn og unge innen psykisk helsevern. Dette arbeidet fordrer til dels andre metoder og tilnærminger enn overfor institusjoner for voksne. Vi vil fortsette besøkene våre til steder der barn og unge er fratatt friheten i 2017, sier ombudsmannen.
– Siden oppstarten av forebyggingsarbeidet har vi også sett at det er strukturelle ulikheter mellom menns og kvinners soningsvilkår. Kvinner får dårligere tilbud om rusmestring enn menn, de soner i bygninger som er eldre og i dårligere forfatning enn menn og de har ofte mindre relevant og kompetansebyggende tilbud om arbeidstrening enn menn.
