Staten og barnevernet eier barna!

Oslo. Publisert 8.5.2019
Foto: Sfm.no

At politikere og staten har gitt barnevernet enda større makt enn tidligere, hersker det ingen tvil om. Igjen er det snakk om statsetaten som allerede misbruker sin makt og begår ofte lovbrudd. Statens barnevern har helt siden 2. verdenskrig tok slutt, innbilt seg at det er de som eier all barn i Norge, selv fostrene i en mors mage. Det har jo blitt fritt fram for barnevernet å regelrett stjele og kidnappe barn, og uten at foreldre har noe de skulle ha sagt.

Fakta tiliser at barnevernet fortsetter å kjøre helt uholdbare saker mot familier for å få tatt fra dem barna permanent. Barnas interesser, pliktig skolegang og soleklare rettigheter iht. både norsk grunnlov, EMK og FN, er noe etaten aldri har tatt eller noen gang vil ta hensyn til. Smøre-kampanjene med barnedukker som for en tid tilbake ble iverksatt av Bufetat, var direkte krenkende og sterkt provoserende. Det var reinspikka reklame for statens salg av barn.

Vi får stadig innsyn i nye barnevernssaker enn de fleste kan forestille seg. Det såkalte ”nye barnevernet”, har så langt klart å ødelegge mer enn 75 % av barna som etaten har hatt i sin såkalte varetekt. Det nye barnevernet, hva er det for noe? Er det en videre utvikling av en etat som fortsatt ikke er underlagt særlig kontroll med hva den foretar seg? Mener barnevernet fortsatt at etaten har mer rett på barna enn foreldrene?

At barnevernet fortsatt lever i sin egen godt beskyttede og lukkete verden, bør det ikke herske tvil om. Ikke kan de se, ikke vil de se, ei heller vil de lære av alle grusomme feil med skjebnesvangre resultat gjennom flere decennier. Vi hører aldri barnevernet beklage tapene av menneskeliv som de selv er medansvarlige for. Ingen i barnevernet blir strafferettslig forfulgt og avsatt fra sine stillinger når slike saker avdekkes. Systemet fortsetter å beskytte etaten fra a til å.

Mennesker skal altså fortsatt bare finne seg i at det sitter en gjeng lystløgnere (mytomaner) med stor skrivekløe bak et skrivebord, og hvor de fra dette fortsatt produserer løgnaktige anklager på flere A4 ark: Og som siden benyttes som ”bevis”. Ingen sjekker etterretteligheten til ”bevisene” som barnevernet fortsatt bruker i fylkesnemndene (amatørdomstolene). Ikke før saken havner i landets sivile domstoler. Først da er sjansen større for at så blir gjort.

De som er blitt rammet av barnevernets lystløgnere vet hva det handler om. Det sier seg selv at ingen mennesker skal måtte godta eller finne seg i noe slikt. Å lese rene løgner og falske anklager om seg selv, og som man vet ligger milevis fra sannheten, er en stor psykisk belastning for enhver som faller som offer for en slik avskyelig offentlig virksomhet. Det er bare barnevernet selv som ikke deler samme oppfatning. Ikke før noen av dem selv blir rammet av samme syndrom.

Å jobbe med barn krever at man har realkompetanse på de fleste områder som gjelder nettopp barn og unge. Det er særdeles viktig å få med seg at barn og unge reagerer forskjellig i stressende og traumatiske situasjoner, eksempelvis ved en omsorgsovertakelse som ofte skjer med bruk av fysisk makt. Barna havner rett i hendene på mennesker, som ofte ikke aner hva ordet empati betyr. Barn får uten tvil dype sår for resten av sine liv.

Opplevelsen av å bli brått revet bort fra sine foreldre eller fra omsorgspersoner innen egen familie, ens venner, skole og ens nærmeste sosiale omgangskrets, for så å bli plassert på et totalt ukjent sted hos helt ukjente mennesker, er en fryktelig overgang og en enorm psykisk belastning for alle barn og unge. Slike hendelser setter sine dype spor, og er ofte opptakten til rent autoritets-hat, og som kan utvikle seg over tid – i en svært så farlig og negativ retning. Dette er fakta som ingen bør prøve på fornekte! Når skal denne trenden snues?

Jan Hansen, frilansjournalist MNJ
Ansvarlig redaktør