Av Jørund Hassel
Publisert 26.2.2024
Fotos: Colourbox (Kollasj/Sfm.no.)
I NRK Debatten den 22. februar 2024 – ble spørsmålet reist om hva slags pris Google skal betale for strømmen de skal bruke på til et datalagringssenter i Skiensområdet.
Konsernsjef Ragnhild Janbu Fresvik i energi- og teknologikonsernet Eviny ville ikke opplyse oss om hva kraftprisen er for selskaper som etablerer seg i Norge (Eviny er det tidligere kommunalt eide selskapet Bergenshalvøens Kommunale Kraftselskap – og den gang underlagt demokratisk styring, kontroll og revisjon).
Det meste av strømmen som produseres i Norge – eies av det norske folk – gjennom kommuner, fylker og stat. Hvorfor skal ikke eierne av strømmen (det norske folket) – som produseres i våre felles eide kraftverk – få vite til hvilken pris strømmen blir solgt for til utenlandske selskaper? Utsettes det norske folket for svindel?
EØS-loven bestemmer
Siden innføringen av New Public Management-styringen (NPM) på begynnelsen av 1980-tallet i offentlig sektor, og senere innføring av EØS-avtalen (fra 1994), har demokratisk styring og innsyn fått stadig svakere kår, og selvråderetten er gått tapt i alle saker som berøres av EØS-loven.
EØS-loven står over den norske Grunnloven og alt annet av lovverk (jf EØS-lovens § 2). I EØS-loven kreves det at utenlandske selskaper som etablerer seg i Norge – i samsvar med den frie etableringsretten (jf EØS-lovens art 31), skal ha like konkurransevilkår og underlegges like regler som norske selskaper. Det vises til EØS-lovens art 1, sitat:
«Formålet med denne assosieringsavtale er å fremme en vedvarende og balansert styrking av handel og økonomiske forbindelser mellom avtalepartene, med like konkurransevilkår og overholdelse av de samme regler, med sikte på å opprette et ensartet Europeisk Økonomisk Samarbeidsområde, heretter kalt EØS».
Det vi vet til sammenligning, er at Mågeli kraftstasjon skal selge 190 gigawatt-timer årlig til det tyske jernbaneselskapet Deutsche Bahn – for bare 30 øre kilowattimen de neste 10 årene. Gjennom at Deutsche Bahn får kjøpt ren vannkraftkraft (utslippsfri) fra Norge, slipper Deutsche Bahn å betale CO2-avgift for 146 000 klimakvoter på kraft som tidligere ble produsert på kulldrift.
I 2023, var snittprisen på klimakvoter 80 euro. Med en valutakurs på 11 kroner, så betyr det at Deutsche Bahn sparer 128 480 000 kr i CO2-avgift på denne kontrakten pr år. Ifølge Nord Pool har den dyreste strømmen som er solgt til norske forbrukere kostet 11,32 kroner – en strøm som det koster mellom 12 og 15 øre å produsere – enten det er lite eller mye vann i vannmagasinene, og hvorvidt det overskudd eller underskudd på kraft i markedet.
Det norske folket har ingen beskyttelse?
Ut fra likebehandlingsprinsippet, skulle man tro at det norske folket – eierne av kraften) – skulle få kjøpt strømmen for samme pris som Deutsche Bahn (30 øre kWh), men slik er det ikke. Det skjer til tross for at Grunnlovens § 98 sier at, sitat; «Alle er like for loven. Intet menneske må utsettes for usaklig eller uforholdsmessig forskjellsbehandling».
(Som nevnt er den norske Grunnloven underordnet EU-retten jf EØS-lovens § 2 – det norske folket er langt på vei degradert til en pengepung for Europabevegelsens interesser og spekulantene/ investorene på børsene).
Fra demokratisk styring – over til AS-ifisering og vennskapskorrupsjon
Det at varer og tjenester skal underlegges like konkurransevilkår – og kunne omsettes i et «marked» jf EØS-loven, har medført at det meste av lønnsomme offentlige virksomheter er blitt «AS-ifisert», og dermed er satt utenfor demokratisk styring, kontroll og revisjon – gjennom bestemmelser i aksjeloven. Offentlig eide virksomheter er dermed i realiteten «privatisert» og ranet fra det norske folk – og dermed uten mulighet for befolkningen til å få innsyn gjennom beskyttelser i aksjeloven.
Hvem som får posisjoner og styreverv i disse selskapene, har i altfor stor grad – generelt – etter innføring av New Public mangament-styring og EØS-loven, blitt styrt gjennom vennskapskorrupsjon og en massiv grådighetskultur hos de som får posisjonene, som definitivt ikke tjener samfunnsfellesskapet. Det skjer til tross for at det i vannfallsrettighetslovens § 1, om formål kommer frem, sitat:
«Landets vannkraftressurser tilhører og skal forvaltes til beste for allmennheten. Dette skal sikres gjennom offentlig eierskap på statlig, fylkeskommunalt og kommunalt nivå».
I stedet er befolkningen ranet fra forvaltning av vannkraftressursene som beskrevet.
Norge bestemmer i lengre hva vi skal betale for strømmen
Fra begynnelsen på 1930-tallet, tok politikerne tak – og bygde ut vannkraften i Norge, men hjemfallsrettigheter i lovs form på private kraftselskaper – med formål å skaffe billig strøm til norske virksomheter for å sikre norsk konkurransekraft, og til norske husholdninger.
Den politikken som tidligere generasjoner bygde opp for fremtidige generasjoner, er tilhengerne av Europabevegelsen (markedsliberalistene) på Stortinget sterkt uenig i. Derfor liberaliserte de energilovene (1990/ 1991) og gjorde strømmen om til en markedsvare, innførte EØS-avtalen fra 1994, og bygde kabler på norske strømkunders regning – for at EU skulle få herredømme over den norske vannkraften. Fra 2018 er det EU og EU-retten som har herredømme over de norske energilovene, og EUs energibyrå Acer – er reguleringsmyndigheten som råder over det norske kraftmarkedet.
Fra 2019 mente flertallet på Stortinget at Norge måtte avskåres helt og fullt fra å kunne påvirke strømprisene. Da privatiserte Erna Solberg-regjeringen det tidligere statseide kraftbørsselskapet Nord Pool, og solgte det like godt ut av landet – til det nederlandske kraftbørsselskapet Euronext/ Nasdaq. I dag er det børsspekulantene/ investorene på børsene som bestemmer hva vi – de rettsløse eierne av norsk-produser) kraft skal betale for strømmen vi bruker. Den norske befolkningen er blitt umyndiggjort – av flertallet på norske Stortinget – på vår egen strøm.
I tillegg tjener valutaspekulantene grovt på dette salget av kraftbørsselskapet Nord Pool – og fordyrer strømmen ytterligere – fordi strømmen omsettes i euro/ dollar, og ikke den norske kronen. Med den svake kronen vi har for tiden (som har tapt seg mer enn 2 kroner mor euro/ dollar), må vi derfor betale ekstra dyrt for vår egen strøm på grunn av kursfallet.
Er det fortsatt noen som ikke føler seg sveket/ svindlet???
Jørund Hassel, Lillehammer.
