Publisert 11.4.2021
Foto: Colourbox
Det er stortingsvalg i september 2021 og temaet sammenslåing av kommuner kan bli et aktuelt tema. Diskusjonen vil fortsette også i kommende år selv om flere kommuner allerede er blitt slått sammen. Resultatet har blitt både positivt og negativt etter hvem man spør.
Som man har sett de siste årene har ordførere i en rekke små distriktskommuner hatt drøftinger og harde kamper om sammenslåinger av kommuner. Nå må man heller komme på banen og melde følgende krav.
Kommunegrensene skal bestå i prinsippet og ordførerne danne regionråd/ting. Deres hovedmål er å arbeide for nedleggelse av fylkeskommunen, med overføring av fylkeskommunens rettigheter og forpliktelser til regioner og stat. Regionstinget kan være ordførerne i regionen, slik fylkestinget var stort sett før opprettelse av fylkeskommunen.
Det vil bli behov for nemnder og råd, og en egen administrasjon, men langt fra så gigantisk og kostbar som fylkeskommunens. La kommunene i fred og ro foreta naturlige samarbeidsformer og det er unødvendig å gjøre forhastede vedtak ved å slå sammen flere kommuner.
Det vil nok være aktuelt at noen regioner samarbeider i enkelte saker, uten at det må medføre noe eget stort byråkrati. Den største oppgaven for ordførerne fremover blir å stoppe/reversere sentralisering tanken samt starte prosessen med nedlegging av fylkeskommunen. Hver region bør ha eget sykehus i samarbeid med de andre regionsykehusene og et sentralt fylkessykehus. Det bør være eget politidistrikt i hver region samt annen infrastruktur som utdannelse, kultur og friluftsliv
Det er også viktig at hver region samarbeider om rikt næringsliv med basis på de naturgitte ressurser. Hvis vi skal redde bygdenorge og demokratiet må kommunene bestå. Folk i byen forstår ikke menneskeverdet i bygdenorge med dugnader, grunnskole, korps, sangkor, sanitetsforeninger, folkets hus, lokal butikk m.m. Dette er et samfunn hvor mennesker tar vare på hverandre. Det har mye større verdi enn kroner og ører i besparelse ved sentralisering.
Jeg er klar over at jeg som fylkestingsmedlem kaster stein i et glasshus, men jeg ser behovet for å starte en ny diskusjon om hva man gjør med fylkeskommunens arbeidsoppgaver når fylkeskommunen en gang blir nedlagt.
“Glasshuset fylkeskommunen” står ikke evig og kan knuses bit for bit.
Svein Otto Nilsen
Fylkestingsrepresentant for Pensjonistpartiet i Trøndelag
