Publisert 18.4.2022. Oppdatert.
Foto: Colourbox
Leder.
I dagens Norge er det ganske mange barnefamilier som sliter med både tid og økonomi. De aller fleste av dem får også merke tidsklemmen. Svak eller dårlig økonomi, er også mange barnefamiliers største mareritt. Den definitivt største utgiftsposten for de fleste i landet, er boomkostningene. Den siste tidens sanseløse økning i strøm- og drivstoffutgifter, gjør ikke akkurat deres situasjon noe bedre. Og døgnet har vitterlig bare 24 timer. I løpet av denne tiden skal det soves, spises, arbeides, passes barn, få barn i barnehage, få barn på skole, bringe dem til fram og tilbake fra skolefritidsordninger, fotballtrening, musikkøvelser, barnehager etc. Ja så skal det også gjøres innkjøp, mat skal lages, huset skal gjøres rent, klær skal vaskes, småbarn stelles osv. osv.
På mange skoler og i mange barnehager, er man fortsatt ikke obs. på at et barns dårlige kledsel kan skyldes svak økonomi i en familie. I stedet for å snakke fortrolig med foreldrene om slike saker, så blir barnevernet kontaktet. Da settes det raskt i gang undersøkelser, og som i verste fall har ledet til omsorgs-overtakelser. Hvorfor kan ikke slike foreldre få økt hjelp rent økonomisk? For aleneforeldre er situasjonen definitivt aller tyngst. Og når boomkostningene ofte tar opptil 1/3 del eller mer av nettoinntektene, så sier det seg selv at mange barnefamilier sliter med å få endene til å møtes. Mange må i dag spare inn på kjøp av nye klær til barna sine. Av nevnte årsak kommer en del barn til både skolen og barnehagen i klær, slike som kanskje ikke er like fine som klærne til andre barn. Det oppstår også ofte mobbing grunnet nettopp kledsel.
Det hevdes alltid fra barnevernets side at de går inn i en enhver sak «med åpne øyne». En slik påstand er overhodet ikke troverdig. Dersom tilfelle var slik etaten alltid hevder, så hadde også behovet for fosterhjem ikke vært like stort. Og apropos fosterhjem. Er våre politikere klar over at det i dag faktisk bor en del barn i fosterhjem, der enten fosterfar eller fostermor er en av barnas biologiske forelder? Disse får svært godt betalt av barnevernet for å passe egne barn. Slike trenger ikke engang å være ute i arbeidslivet. Lønnen kommer fast inn på konto hver måned. Hvordan er dette mulig? Og hvorfor må staten bruke mangfoldige millioner på lønn til ansatte i barnevernet & Co, penger som kan spares ved i stedet å yte direkte økonomisk hjelp til vanskeligstilte barnefamilier og enslige foreldre med et dokumentert behov? Vi bare spør.
Samfunnsmagasinet
Redaksjonen
