Publisert 19.3.2021
Illustrasjonsfoto: Jan Hansen/Sfm.no
Av: Ove Juul Vågan
Sekretær, Generasjonspartiet Vågan og GP Nordland.
De siste årene har det blitt fremsatt sterkere og sterkere påstander om at menneskelig utslipp av co2 vil ødelegge jorden, og gjøre den ubeboelig pga temperaturøkninger.
Det har nærmest blitt et hysteri rundt co2. Når vi hører på enkelte politikere kan man undres på om de har kunnskap under folkeskolepensum? Når vi hører en olje og energiminister uttale at: plantenæringen «co2 er søppel» så kan man lure på om hun vet hva fotosyntesen er?
Når man hører klimaministeren IKKE vil snakke om skogens opptak av co2 (Norge har et skogareal på 18 millioner hektar som tilsvarer 37% av totalt areal. Denne skogen fanger opp 25-30 millioner tonn CO2 per år. Det dobbelte av Norges totale utslipp av co2.) Så kan man stille seg spørsmål om det er mangel på kunnskap?
Hele co2 «hysteriet» topper seg vel med symbolpolitikk slik som elektrifiseringa av installasjoner i Nordsjøen. regjeringa vil bruke over 50 milliarder kr for at man ikke skal brenne gass til elektrisitet på installasjonene, men sende denne gassen noen kilometer i rør for å brennes utenfor Norges grenser. Altså en utgift som har INGEN betydning uansett hva man måtte mene om menneskeskapt co2. I tillegg vil bruk av all denne landstrømmen føre til økte strømpriser for hver og en især.
I tankerekken om denne «farlige» co2 (som utgjør 0,042 % av atmosfæren), vil altså regjering tredoble co2 avgiften.
Hva vil en slik økning av co2(økning av bunkerspris på 5-6 kroner) avgiften ha å si for kysten, og fiskerikommuner spesielt?
For fikserflåten vil dette si en ekstrautgift de neste 10 år på mer enn 7 milliarder kroner, og en gjennomsnittlig nedgang i driftsresultat på ca 30 %!
Fraktprisene til forbrukere på kontinentet vil øke med ca 1 krone kiloet, for fersk fisk fra lofoten. Vi frykter at denne kostnaden vil i sin helhet måtte gi reduksjon på prisen til fisker. Marginale fiskerier utenom de store sesongene vil bli ulønnsomme og endel fiskere som nå har helårsaktivitet vil bli uvirksomme store deler av året.
Økte drivstoffkostnader vil mulig føre til færre driftsdøgn og større sesongtopper når ressursene er lettest tilgjengelig. Dette vil kunne gi redusert lønnsomhet for landbaserte fiskeribedrifter. Det vil bli enda mere sentralisering, — reduserte aktiviteter og ringvirkninger for kystnæringer og kystsamfunn. Oppdrettsnæringen vil også få en lavere inntjening, eller balansegang for lønnsomheten. I 2017 eksporterte Norge 1 219 235 tonn laks til en verdi av 61 389 milliarder. Man regner med ca 1 krone i kostnader pr kilo for frakt av laksen til kontinentet. Ved en økt drivstoffpris på 5-6 kroner literen vil lønnsomheten minske med ca 1 milliard pr år.
Totalt ser vi en kostnad for fiskeri og oppdrett på mange milliarder pr år. Dette vil føre til et stort frafall av skattekroner til fylkene og kommunene. Mindre skatteinngang til enkelte kommuner vil redusere tilbud til befolkningen i stor grad- dette kan igjen føre til redusert helsetilbud-eldreomsorg-skoletilbud og annet.! Det hele minner nærmest om en planlagt politisk utarming av kysten og små fiskerikommuner.!
