Publisert 22.5.2018
Av Jan Hansen, frilansjournalist (NJ)
Illustrasjonsfoto: Colorbox
En politisk rådgiver er en person som assisterer en utnevnt statsråd til å utforme politikken som det aktuelle partiet har ”lovet” å føre, ikke minst på bakgrunn av hva det aktuelle partiet har programfestet. Alle stortingsgrupper har også egne politiske rådgivere. Men hvem er disse rådgiverne, og hvilken formell utdannelse eller tilsvarende realkompetanse har slike personer på ulike områder? Og er disse i stand til å gjøre alt de blir satt til i ulike sammenheng? Det burde i alle fall alle statsråder være, noe som dessverre ofte viser seg å ikke være tilfelle.
Burde ikke alle statsråder klare seg uten en politisk rådgiver, og burde det ikke rekke med dem som er politiske rådgivere for de ulike komiteene hvor alle stortingspartier er representert? Når en politiker velges inn på Stortinget som representant for et parti, så skulle man kunne forvente at vedkommende – i praksis, da var egenhendig i stand til å utføre de oppgaver som følger med en slik jobb, dvs. i det vedkommende blir utnevnt til en statsråd. At vedkommende har en statssekretær er for så vidt greit og sikkert også nødvendig.
For en statsråd å ha en politisk rådgiver, og i tillegg til et enormt støtteapparat som enhver statsråd – i et hvert departement – har til sin disposisjon i dag, og på de aller fleste områder – ikke minst på det juridiske, ser mange på som helt unødvendig og et rent sløseri med offentlige midler. Det er ingen tvil om at byråkratiet i Norge har nærmest eksplodert de siste årene. Høyre/Frp regjeringen har skaffet enda flere byråkrater, samtidig som den samme regjeringen skjærer drastisk ned på andre viktige områder som eksempelvis politi og forsvar.
For noen år siden ble en viktig paragraf i straffeloven fjernet, og det var den som kunne bøtelegge og straffe politikere som ikke holdt seg til sannheten. I dag klarer mange av våre folkevalgte ikke engang å forholde seg til grunnloven, og deres løgner og bløff fortsetter i bøtter og spann. Det kan være interessant å spørre om slike handlinger begås i full overensstemmelse med deres politiske rådgivere? Om så er tilfelle, så er jo deres rådgivere like mye ansvarlig som statsrådene som begår handlinger i strid med norsk lov.