Bergen. Publisert 4.5.2017
Av Wilfred Høsteland
Illustrasjonsbilde: Colourbox
Jeg hører til de etter hvert svært mange her i landet som ikke har fått aktuelle innlegg på trykk i flere av de større avisene. Jeg kan ikke stille med noen tittel – det måtte i så fall være at jeg «bare» er pensjonist. Altså for mange aviseredaksjoner og politikere et klart mindreverdig individ,- en belastning og plage for samfunnet. Det er da selvsagt verdiløst at jeg gjennom 50 år har vært kontinuerlig i jobb og betalt inn min ofte sure del til fellesskapet, og har slik medvirket til dagens velferdssamfunn. Men for 40-50-60 år siden da en helt klart mer respektabel redaksjonsstab styrte både leserbrev og andre artikler fra menigmann, fikk man aldri standard-floskelen «Vi hadde dessverre ikke plass til ditt innlegg denne gangen!» Jeg jobbet selv i en teknisk avdeling i avis (Bergens Tidende) i 1960- og 70-årene og bidro også den gangen med en del debattinnlegg. På den tiden,- med f.eks. redaktør avholdte Ingemund Fænn i BT, ble innlegg lagt på vent til der var plass. Et innlegg kunne altså gjerne ligge på vent i både en uke og mer, men det kom på trykk uansett! Man ble aldri kneblet eller avvist – heller ikke sensurert hvis redaksjonen ikke var helt enig i hva man skrev – selvsagt så lenge det ikke var injurierende. Og en debatt om et spesifikt tema kunne gjerne pågå i avisen i noen uker uten at redaksjonen sa stopp. Man fikk altså med de poengene man ønsket skulle frem.
Må kunne kalle en spade for en spade
I dag opptrer flere av de større avisene på en svært arrogant måte overfor innsendere. De prøver å innbille innsenderne at når der ikke er plass i avisen en eller to dager etter mottatt innlegg, – ja, så er der ikke plass. Jeg har – i likhet med mange andre – ofte merket meg hvor mye uinteressant pjatt avisen plutselig har plass til – og som den gjerne spanderer en halv side på – hvis innsender er «kjendis» og/eller har en såkalt fiiin tittel. Det kan være en kjent politiker, en professor ved universitet, en rektor, en kjent forretningsmann, en direktør, etc.etc. Listen kunne blitt mye lenger. Disse skriver gjerne om temaer som klart kun interesserer en begrenset indre krets som hvermansen verken har interesse av eller forstår. Men redaktørene og deres redaksjonskrets har stor respekt for tittler – ja de er sikkert til en viss grad redd dem – de tør ikke avvise et innlegg uansett. De tør heller ikke drive sensur, slik de gjør med hvermansens innlegg – når det først blir trykket iblant.
Hva er det som sensureres bort? Her er mange eksempler. Det synes klart at poenger og påstander (gjerne dokumenterte påstander) som ikke er på linje med den aktuelle redaksjons ståsted, da «er der dessverre ikke plass!» Selv har jeg gjennom årene mange ganger og i mange aviser prøvd å slå et lite hull på isen med pro-Israelske innlegg. Det kan man bare spare seg for. Da er man jo ikke politisk korrekt. Man må ikke prøve å sette lyset på den feilinformasjon og ensidighet mediene pådytter oss! En annen side er nå også kritikk overfor innvandrere og innvandrer-politikken. Det er også blitt tabu! Mange har nok lagt merke til at når islamsk terror har herjet, så kaller norske medier disse personene «ekstreme islamister». Ordet islamist er nemlig litt mer brutalt preget enn å kalle dem «ekstreme muslimer»! Kanskje våre medier kunne være så snill å forklare oss undermålere hva som er forskjellen på en islamist og en muslim? Muslim er visstnok et mildere ord – en bedre beskrivelse som ikke må settes i forbindelse med terror. Noen innvandrergrupper her i landet kunne kanskje bli fornærmet?! Det ville kanskje være diskriminerende og kalle en muslim for en islamist? Er det ikke Koranen som uansett er ledetråden til disse menneskene og deres fanatiske holdninger og handlinger? Kanskje der er en Koranen Light for muslimene?
Pressen skal være folkets røst
Norge er, «takket» være våre medier blitt mer og mer preget av sensur og ytringsblokkade de siste årtiene, og det synes å øke stadig. Samtidig hører man ved en hver passende anledning mediefolkene lovprise vår ytringsfrihet – samtidig som de selv tråkker på den så det svir! Snakker om hyklere! Den såkalte frie presse er blitt en frihet for ensidige og partiske redaktører og journalister som ikke tåler å bli motsagt. Jeg har prøvd å sende mot-innlegg etter større artikler av såkalte gjesteskribenter i bl.a. Bergens Tidende – hvor løgner til tider har fått fritt spillerom. Men å tilbakevise eller motbevise mye av det de har skrevet, kan man bare spare seg. Disse gjesteskribentene er avisenes hellige kyr og må ikke motsies! Prøver man på det blir man utestengt fra spaltene.
Alt dette jeg her har nevnt (som bare er litt av virkeligheten) ville enhver redaktør eller journalist ha benektet riktigheten av. Det har også hendt noen få ganger mine innlegg mot dem (ved en glipp??) har kommet på trykk. Norske mediers sensur- og blokkeringspolitikk overfor den vanlige leser og jevne borger bør etter hvert komme opp til offentlig debatt. Men det er nok ikke så lett – da må man jo gjennom de samme folkene som ikke tåler verken kritikk eller andres meninger! Det er trynefaktoren som bestemmer det meste – og i stadig økende grad! Det er tydeligvis mediene som styrer mye her i landet – og det er farlig! Pressen skal være folkets røst – ikke de over 80% venstre-orienterte mediefolkenes røst!
PS! Dette innlegget hadde aldri kommet på trykk i noen norsk papiravis!
