Publisert 18.3.2024. Oppdatert.
Illustrasjonsfoto: Colourbox
Italia er vel det landet i Europa som har fått stå for den aller største prøvelsen, ved å ha måttet ta imot tusentalls mennesker som har flyktet fra krig og ulike konfliktområder i flere land. Noen av dem har siden vist seg å ikke være reelle flyktninger, men egentlig asylsøkere med kriminelle rulleblad ifølge både italiensk politi og Europol. Dette skjer 79 år etter at 2. verdenskrig var over. Som om man ikke hadde fått nok av denne og lært av den. (Never April 9 again)?
I dag pågår det krig mellom Israel og den militante Hamas og mellom Russland og Ukraina. Historiene gjentar seg igjen og igjen – dessverre. Og det er alltid uskyldige som får betale prisen -uansett side. Krig er et rent helvete for alle som rammes, uansett rase, nasjonalitet, hudfarge, etnisk opprinnelse eller religionstilhørighet. Siden 1945 har vi i Norge vært forskånet fra slik elendighet. Er årsaken ren og skjær flaks, eller er årsaken den at vi her oppe i det kalde nord stort sett er fredelige mennesker, og som uansett ulike meninger klarer å holde noen lunde fred med hverandre? Men de pågående krigskonfliktene har allerede skapt en del fiendskap blant våre egne grunnet valg av side. Nøytralitet er i dag blitt et fremmedord – dessverre.
I dagens Norge bevitner vi også flere kontroverser og konflikter med etterkommere av ulike nasjonaliteter, slike som faktisk er født og oppvokst i Norge. Vi har allerede hatt en del ekstreme oppviglere som eksempelvis islamisten fra Vestfold, han som åpent sto fram og støttet halshugging av både muslimer og andre som ikke vil underkaste seg den ekstreme islamismen. Helt klart må man for all del unngå å gre enhver som sokner til Islam over samme kam. Det kan hverken forsvares eller aksepteres. Og det gjelder like mye andre mennesker med annen trostilhørighet. Vi må dog ha full rett til å fortelle dem som kommer til Norge eller som allerede bor her, at forhold som eksempelvis æresdrap, og at kvinner skal være mannen underdanig, aldri må bli akseptert eller bli tolerert på norsk jord.
Vi må også ha lov til å fortelle våre nye kommende borgere, at i Norge har vi og visse kulturer og skikker som vi ikke godtar at andre rokker ved. Vi må og kunne forlange at de som slår seg ned i Norge permanent, og enten det nå er snakk om flyktninger, asylsøkere eller andre som søker opphold for arbeidets skyld, at de selv gjør hva de kan for å lære seg norsk og gjøre seg forstått på best mulig måte. Man kan ikke forlange eller forvente at hele folket i landet der man slår seg ned, skal måtte lære seg en rekke andre språk fordi man selv ikke vil, eller ikke ønsker å ta til seg annen språklig lærdom. Da bør slike finne seg et annet oppholdssted.
Når man flykter fra en krig eller et område hvor det pågår væpnede konflikter, så må man i alle fall ikke selv bidra til å skape liknende konflikter og elendighet dit man har flyktet. Vi kan ikke utelate fakta som tilsier at enkelte hele tiden anklager vesten for bråk som de selv har igangsatt. Vi har gjennom flere tiår fått se mange eksempler på at slike påstander ikke henger på greip. Og hvem skal belastes for at kristne og andre religiøse mennesker krangler, og i mange tilfeller dreper hverandre? Det skjer verden over. Hva sier et av de ti bud? «Du skal ikke slå i hjel». Så hvorfor gjør de det da?
Jan Hansen
Frilansjournalist MNJ
