Utgiftene til barnevern må ned og kontrollen må skjerpes kraftig

Oslo. Publisert 17.6.2019.
Av Jan Hansen, frilansjournalist (NJ)
Foto: Colourbox

Hele ti år tilbake i tid, nærmere bestemt i Adresseavisa 3.11.2009, kunne vi lese følgende, og ført i pennen av avisens journalist Levin Nestvold jr.

Sitat: ”Bare i Nord-Trøndelag har antallet bekymringsmeldinger til barnevernstjenesten økt fra 839 til 1310 på fem år, og i samme tidsrom er utgiftene til barnevernet nesten doblet. Den samme tendensen ser man i alle landets kommuner. Det er en situasjon som er i ferd med å komme ut av kontroll”. Sitat slutt.

I dag, ti år senere, er enda flere mennesker i Norge er engasjert i kampen for å få barnevernet gransket, ikke minst av hensyn til de enorme pengeoverføringene etaten får hvert eneste år. Det er derfor ikke så merkelig at også ansatte innen etaten, nå begynner å reagere både på den enorme pengebruken til barnevernet, ikke minst at omhendetatte barn og unge, fortsatt ikke får den hjelpen og oppfølgingen som de etter loven har krav på. Nå har også en ansatt gått til politianmeldelse av barnevernet, dette ifølge NRK.

Driften av barnevernet i Norge koster i dag det norske samfunnet enorme pengesummer. Det er jo også et stort paradoks at over 75 % av etatens klienter, fortsatt ramler ut av samfunnet før de har fylt 18 år eller dør. Dette bør gi en klar indikasjon på at mye er fortsatt galt med hele det norske barnevernsystemet. Hjelp fra barnevernet, og i de tilfeller slik hjelp anses å være helt nødvendig, skal aller først gis i hjemmet iht. lov om barnevern. Det kan synes som at mange barnevernere, ikke er det minste interessert i at så skjer. For da blir det færre arbeidsoppgaver, mindre mat på bordet for sakkyndiger som ofte skriver regning med stor gaffel, og i tillegg medvirker til å ytterligere tråkke ned mennesker som måtte befinne seg i en vanskelig og akutt livssituasjon.

Sfm.no kjenner til en rekke eksempler på hva en omsorgsovertakelse faktisk har kostet i kroner og øre, både for både staten og norske kommuner. Legger man så til erstatninger som de samme har måttet betale ut i ettertid til svært mange barne- og skolehjemsofre, ene og alene grunnet barnevernets totale mangel på tilsyn med både institusjoner og fosterhjem gjennom flere tiår, så er det rett ut sagt skremmende og helt vanvittig. Nå må politikere i både regjeringen og på Stortinget ta ansvar, og se til at pengebruken til barnevernet reduseres ganske kraftig. Likeledes må kontrollen med hele etaten grundig skjerpes!