Publisert 20.8.2018
Av Jan Hansen, frilansjournalist MNJ
Foto: Colourbox
Det stilles til tider flere spørsmål om hvorfor mange i Norge i dag sliter med både psykisk og mental helse. Makt- og myndighetsmisbruk, rettsovergrep, brudd på menneskerettigheter og internasjonal folkerett, er noen av årsakene og skal overhodet ikke forekomme. I hvert fall ikke i et land som Norge, viss eksistens bygger på kristne prinsipper og grunnverdier. Likevel skjer det, og det skjer dessverre oftere og oftere.
Norsk lov og den norske grunnloven av 1814, er begge å betrakte som bruksanvisninger for enhver som bor og oppholder seg i kongeriket Norge, inkludert representanter for Stortinget, Regjeringen, stats- og kommunale forvaltninger og myndigheter. Dersom en bruksanvisning ikke følges, og alt etter hva den nå er utarbeidet for, så kan skader på materiell, liv, helse og legeme oppstå.
Flere stygge justismord er siden 1945 blitt begått i Norge. De ansvarlige, eller skal vi kalle dem de skyldige, har så langt sluppet unna meget billig. Så vidt sfm.no bekjent har ingen representant for det offentlige blitt personlig straffeforfulgt og dømt for medvirkning til justismord etter 2. verdenskrig, og selv om staten i senere tid har utbetalt millionbeløp i erstatninger til flere som er blitt rammet.
Mange mennesker har fått sine liv snudd helt opp ned etter at myndigheter har ”gjort” sitt! Justismord i Norge har også medført selvmord og skapt både psykisk og mental ubalanse for andre medlemmer i ofrenes nærmeste familie. Over tid har også mange i Norge blitt drevet til vannvidd av forskjellige norske myndigheter, og omsider havnet opp som psykisk og mentalt ustabile elementer.
Mange har i ettertid måttet nærmest ligge på kne og tigge og be om hjelp fra både helsevesen og sosialmyndigheter (NAV), og i et forsøk på å få rettet opp skader de er blitt påført, bl.a. som følge av enten terror eller av autoriteter og myndigheter. Et moderne skrekkeksempel er den unge damen som nesten ble skutt i filler på AUF-leiren på Utøya. Flere som er blitt utsatt for makt- og myndighetsmisbruk og justismord, har siden selv begått alvorlige kriminelle handlinger.
Å kjempe for opprettelse etter et fullbyrdet justismord, og enten dette nå er begått i en straffesak eller i en sivilsak, er i seg selv en umenneskelig belastning. Det offentlige Norge er også godt kjent for å trenere saker, aller først i håp om at vedkommende som saken gjelder, omsider skal gi opp – kanskje livet i sin ytterste konsekvens. Dette kalles psykisk terror. Feil kan begås av alle, og feil kan også oppstå i behandlingen av en sak.
Når bevislige feil blir oppdaget i en sak, og påpekes klart og tydelig, så må ikke myndigheter og autoriteter bevisst dekke over dem. I stedet må de ta sitt udiskutable ansvar og rette dem opp. Generelt sett har norske myndigheter ofte store problemer med å innrømme feil som er begått. Når ikke det gjøres tross gjentatte anmodninger, så kan ikke de samme da forvente at folk flest skal ha tillit til dem som har begått feilene.
Media må også medvirke langt oftere til å sette søkelys på helt åpenbare offentlige overgrep mot enkeltmennesker. I dag synes det langt viktigere for ”toneangivende” og politisk ”korrekte” (??) medier å hausse opp enhver sak. På den måten medvirker media til å lage en konflikt enda større, og som dermed kan skape enda flere psykiske og mentalt ustabile personer i vårt samfunn. Det er ikke utenkelig at økt fokus på offentlige overgrep, over tid kan gi positive utslag på sykefraværsstatistikken.
Psykiske lidelser er bevislig blitt et stort helseproblem i Norge. En etat som eksempelvis barnevernet, burde særlig være obs. på hvilke konsekvenser det i mange tilfeller får for både barn og voksne å bli revet opp som familie. At særlig denne etaten ikke engang behøver å følge egne lover og regler, bekrefter at et visst anarki i Norge godtas av både storting, regjering, påtalemyndigheter og domstolsapparatet. Det er derfor ikke så rart at flere lands medier og politikere nå retter økt fokus på den norske velferdsstatens makt- og myndighetsmisbrukere, noe sfm.no har gjort i over 20 år.
