DEL 4. ADSKILLELSE OG TAP
Den engelske psykiateren John Bowlby skrev allerede i
1960- årene en del skrifter som belyste følelsene til barn som ble
fjernet fra sine foreldre og familie for øvrig.
Moss. Publisert 8.1.2011
Av
May-Harriet Seppola
Barn som mistet sine foreldre ved død, taklet dette lettere enn når de
ble fjernet med makt fra sin familie og han påviste at dette var årsaken
til psykiske problemer senere i livet, og at dette også hadde meget
alvorlige konsekvenser for ett barns personlighetsutvikling.
Barnevernet og
barnefaglige sakkyndige
har hele tiden vist en påfallende interesse for dette. Psykiater Jarl
Jølstad skrev en artikkel så tidlig som 2002 i "Suicidologi" nr. 1 om
pasienter som led av depresjon og sterke suicidale tendenser at dette
bunnet i at barn ble fratatt sine foreldre, selv om bortplasseringen er
kortvarig.
Barn som mister sine foreldre,
besteforeldre, hele sin familieklan, hjemmet og lekekamerater, alt som
gir dem kontinuitet i livet, klarer ikke denne sorgreaksjonen alene uten
hjelp av sin egen familie. Barnevernet og andre tilsatte har laget seg
en stor og kollektiv livsløgn som de fastholder at barna har bedre av å
bli flyttet "fra ett i deres øyne dårlig hjem" og langtidsplassert i et
"velfungerende fosterhjem".
De fortsetter
sin livsløgn ved bevisst å svekke samværet
mellom foreldre og barn i den latterlige tro at barn glemmer sine egne
foreldre. Det foreligger ingen forskning på hvordan barn opplever denne
adskillelsen. Denne livsløgnen blir delt av svært mange psykologer og
psykiatere i barnevernområdet, departementet og oppfatningen til NOVA.
Den svenske forskeren Bo Vinnerljung
har skrevet en avhandling om sine egne erfaringer på dette området og
kom til den konklusjon at barn taklet bedre "ett såkalt dårlig
hjemmemiljø" fremfor å bli flyttet til helt fremmede. Å påføre barn en
slik forferdelig tapsopplevelse og sorg som fjerning fra ett hjem og
plassering i helt fremmede fosterhjem, innebærer så store traumer for
ethvert barn at det bør ikke utføres uten i helt ekstreme tilfelle og da
bør storfamilien til barna stille opp.
Det verste er at
når fosterforeldre,
institusjoner og barnevern ser at disse bortrøvede barn sørger over sin
tapte familie gjør de vondt verre og sørger for å diagnostisere disse
barna med ADHD, forsyne dem med Ritalin og sørge for en uopprettelig
skade.
ADHD
Litt besynderlig er det at de fleste
fosterbarn får diagnosen ADHD, som er en "sykdom" som ble funnet opp på
en kongress for psykiatere i 1987. Det amerikanske legemiddelverket FDA
ga ut kraftige varsler om ADHD- midler i 2006. Store psykiske
påvirkninger som psykose, mani og hallusinasjoner er knyttet til
ADHD-midler.
Ved universitetet i Texas, medisinsk
fakultet, ble det allerede i 2005 oppdaget at alle de 12 barn som ble
gitt Ritalin/Concerta, utviklet skader på kromosomene bare etter 3 mnd
bruk. Likevel fortsetter leger å gi ut disse midlene med den begrunnelse
at barna blir kriminelle hvis de ikke får denne "medisinen". På skolen
foregår skjulte ADHD- tester, laget av de samme forskere som er betalt
av legemiddelindustrien.
Barnevernsinstitusjoner
Under den RødGrønne regjering har
private barnevernsinstitusjoner hatt et overskudd på 220 millioner
kroner, med andre ord en meget lukrativ forretning. Ut fra en statistikk
fra 1990 - 2006 er antall barn i barnevernets "omsorg" fordoblet fra
15000 - 31000 i løpet av de siste 10 år. Antall barnevernsbarn har økt
med 35 %.
Avisa "Vårt land" satte søkelys på
de store kommersielle aktørene som nå erobrer det norske barnevernet.
Tall fra OPB, Organisasjonen for private barnevernstiltak, viser at stat
og kommune bruker 2 milliarder kroner på kjøp av private
barnevernstjenester.
1300 barn i Norge bor idag på
barnevernsinstitusjon og private profitører driver stadig flere av disse
plassene. "Vårt land" trekker fram tre - 3- store, kommersielle
barnevernsaktører:
Aleris Ungplan A/S
Aberia Oppvekst og Utvikling
Tiltaksgruppen A/S
Aleris Ungplan A/S eies av den
svenske investorfamilien Wallenberg og solgte i 2009 barnevernstjenester
for 290 millioner kroner. Aberia oppvekst og utvikling, ble etablert i
2010 og har til nå kjøpt opp flere barnevernsinstitusjoner i Norge og
Sverige. Norge har de kjøpt "Nordre Kråkerud gård Kysthuset", som driver
13 barnevernsinstitusjoner bare i Østfold.
|