DEL 7. FYLKESNEMNDA
Fylkesnemnda for barnevern og sosiale saker ble etablert 1. januar 1993. Det er i dag 12 fylkesnemnder, den enkelte fylkesnemnd dekker ett eller to fylker.

Moss. Publisert 9.1.2010

Av May-Harriet Seppola

Fylkesnemnda er ett statlig organ som i faglige spørsmål har en uavhengig stilling i forhold til departement og fylkesmann. Selv i enkleste straffesaker er rettsikkerhetsgarantien atskillig bedre enn i alvorlige barnevernssaker.
I barnevernssaker mangler man fullstendig regler for innhenting av informasjon.

Saksbehandlingen foregår på følgende måte: Den enkelte barnevernsarbeider avgjør fritt om samtaler med impliserte parter tas over telefon eller ved personlig fremmøte. I stor grad benyttes telefon. Den avhørte foreholdes ingen rettigheter og heller ikke mulige konsekvenser av saken.

Ofte nevnes det ikke engang at de opplysninger som gis, blir skrevet ned og brukt i saken. Man får ikke opplest hva saksbehandler skriver ned, og opplysningen blir ofte nedskrevet uten at det blir stilt ett eneste kontrollspørsmål.

Den informasjon som innhentes, nedskrives på en måte, som synes å vœre av sterk subjektiv karakter, preget av den enkelte saksbehandlers oppfatning. Informasjonen blir ofte i stor grad sortert ut fra hva den enkelte saksbehandler anser for å vœre relevant.

I barnevernssaker bygges det ofte på annen-, tredje- og fjerdehånds-opplysninger og ikke sjelden på anonyme meldinger. Anonyme meldinger er det umulig å forsvare seg mot.

KILDE- Barnevernet, fylkesnemdene og menneskerettene

01.  Fylkesnemnda har domsmyndighet, men er ikke underlagt de samme regler som domstolene.

02.   Domstolene er underlagt Justisdepartementet. Fylkesnemnda er underlagt Barne- og Likestillingsdepartementet, BLD.

03. I tillegg kontrollerer BLD også Bufetat, Bufdir og Fylkesmennene.

04. Ifølge Menneskerettighetene skal folk ha en rettferdig saksbehandling, og saken skal vœre åpen for innsyn.

05. Fylkesnemndene er lukket og låst, ingenting dikteres eller spilles inn. Nemndsleder fører ofte protokoll selv, og referatet blir etter "lederens hode".

06. Pressen har ikke innsyn i sakene i Fylkesnemnda, i vanlige domstoler får pressen tilgang i dommene (anonymisert), og de kan følge de fleste sakene "live",

07. (Selv om journalistene kan få taushetsplikt for nav og andre identifiserbare opplysninger).

08.   Fylkesnemnda er lukket og låst.

09.  I fylkesnemnda får nemndslederen sakene noen uker før saken starter, "meddommere" får saken overlevert 30 - 60 minutter før saken starter.

10. I realiteten medfører dette at nemndens leder kan pense saken inn på lederens ønskede retning, da de andre ikke har mulighet for å lese gjennom flere hundre sider med saksdokumenter.

11.  "Sakkyndige" er hellige kuer, det er ofte psykologer som får oppdraget med å vœre sakkyndig. De tjener da kr.1000- 2000 pr. side de skriver, mange lever av oppgaven som sakkyndig for barnevernet/fylkesnemnda.

12. Den ene dagen opptrer psykologen som sakkyndige og den neste dag kan de vœre "fagdommer" i samme fylkesnemnda i en annen sak.

13.  Her er hverken fylkesnemnda, lederen eller barnevernet ærlig uhildet, det er en klar inhabilitet og lojaliteten ligger ofte til systemet og kollegaene enn overfor de som blir "utredet".

14.  Fylkesnemndas leder bør vœre på åremål, "ett råttent egg" kan ellers bli sittende en evighet og ødelegge liv for mange mennesker.

15.  Fylkesnemndene bør legges ned og det ordinære domsapparat overta, gjerne med spesialdommere.

16. Det er vanskelig å se behovet for særdomstoler som ikke en gang følger grunnleggende menneskerettigheter.

Dette viser med all tydelighet at barnevernet er statlig og global galskap satt i system med systematiske overgrep og massevoldtekter på familier og ett politisk instrument for Globalismen, som har opprettet EU som verktøy for sin agenda, ETT VERKTØY SOM SAMMEN MED PSYKIATRIEN SYSTEMATISK MEDFØRER TIL SPLITTELSE AV HELE SAMFUNNET, HELT NED TIL DEN MINSTE ENHET, FAMILIEN.